Sepier er blant havets mest effektive kamuflasjemestere. Når de jakter, lar de fargede bølger bevege seg over huden. Det iøynefallende spillet kan gi dem akkurat nok tid til å skyte ut to spesialiserte fangstarmer og trekke byttet inn mot det skarpe nebbet.

Om fargeskiftet faktisk «fortryller» eller hypnotiserer byttet, er likevel ikke entydig besvart. Forskere beskriver sepiens jakt som mer sammensatt enn en enkel form for hypnotisering.

En langsom tilnærming

Sepier jakter visuelt og bruker de store, komplekse øynene til å finne og følge mulig føde. Jakten begynner vanligvis med at dyret beveger seg sakte og stille mot byttet, fortalte Bret Grasse, leder for blekksprutvirksomheten ved Marine Biological Laboratory i Woods Hole, til Live Science.

«Sepien nærmer seg sakte for ikke å skremme den uoppmerksomme rekebiten, fisken eller krabben», skrev Grasse i en e-post.

Når sepi­en kommer nærmere, setter den ofte i gang et imponerende skue med striper som flyter over kroppen. Effekten skapes av en kombinasjon av flere typer lysreflekterende pigmentceller: iridoforer, leukoforer og kromatoforer. Cellene trekker seg sammen og utvider seg, slik at bestemte farger og mønstre oppstår i løpet av få millisekunder.

Synet kan virke egnet til å lamme byttet, men forskere mener ikke at fargeskiftet er hypnose. Hypnose blir vanligvis definert som en mental tilstand preget av sterk avslapning og endret bevissthet, og regnes som en psykologisk tilstand som er kjent hos mennesker.

Lite forskning på visuell «hypnose»

Det finnes svært lite forskning på om fisk kan hypnotiseres. En studie fra 2005 viste at en jevn vannstrøm gjennom fisken Chrysophrys auratus, også kalt australsk snapper, kan utløse en ubevegelig tilstand som ligner hypnose.

En annen studie undersøkte virkningen av beroligende og hypnotiske legemidler, blant annet benzodiazepiner og barbiturater, på sebrafisk. Fiskene har molekylære reseptorer for disse stoffene, som kan gjøre dem ubevegelige. Det er imidlertid ikke undersøkt direkte om visuelle stimuli kan bringe fisk inn i en tilstand som ligner hypnose.

Selv om enkelte dyr, blant annet høns, kan bringes inn i en transeaktig tilstand kalt tonisk immobilitet, er det lite sannsynlig at sepiens fargeskift «hypnotiserer» byttet, sa Connor Gibbons til Live Science. Han leder en blekksprutfasilitet ved Columbia University.

Tonisk immobilitet er en ufrivillig og kortvarig tilstand der dyret ikke reagerer, og som oppstår etter ekstrem belastning eller traume.

Kan skjule kroppens konturer

Gibbons og andre forskere mener fargespillet kan fungere som en avansert form for kamuflasje. Når bølger i ulike farger beveger seg over sepiens kropp, blir konturene mindre tydelige. Byttet kan derfor unnlate å oppfatte sepi­en som en umiddelbar trussel det må flykte fra.

«Det er bare en del av noe som nærmer seg, og byttet tenker på en måte: ‘Jeg vet ikke om du er et rovdyr? Er det bare bølgende bevegelser som flyter forbi? Hva er du?’» sa Gibbons. «Og innen da er det allerede for sent.»

Når sepi­en har kommet nær nok, skyter den ut to lange, spesialiserte fangstarmer fra små lommer som er skjult ved munnen. Grasse sammenlignet bevegelsen med hvordan en kameleon skyter ut tungen for å fange et uvitende insekt.

«Sepiens fangstarmer skyter ut på et øyeblikk, før byttet rekker å reagere og flykte», sa han.

Byttet trekkes deretter inn mot munnen, gjennombores av det skarpe kitinnebbet og får i seg gift. Giften hjelper sepi­en med å redusere energiforbruket under jakten. Ifølge Grasse ønsker dyret ikke å bruke unødvendig energi på å kjempe med byttet mens det forsøker å spise det.

Kamuflasje eller distraksjon?

Å skjule kroppens form er likevel bare én hypotese som kan forklare de strobende fargemønstrene. Andre forskere, blant dem Grasse, mener sepi­en bruker mønstrene til å avlede byttets oppmerksomhet.

«I bunn og grunn gjør de alt de kan for at byttet ikke skal bli advart om at de er der», sa han.

Ved å bryte opp inntrykket av kroppens størrelse kan sepi­en få byttet til å tro at den ikke er like stor eller farlig som den faktisk er.

Det er fortsatt ikke avklart om hovedformålet med fargeshowet er kamuflasje eller distraksjon. Forskerne trenger også bedre forståelse av hvordan sepi­en styrer denne farlige hudoppvisningen.

«Det finnes fortsatt ikke noe klart svar på nøyaktig hva som skjer», sa Gibbons.