Personer med Lynch-syndrom har en arvelig disposisjon som gir betydelig økt risiko for tykk- og endetarmskreft og flere andre kreftformer. En tidligere studie, CAPP2, viste at acetylsalisylsyre over tid kan redusere risikoen for tykk- og endetarmskreft i denne høyrisikogruppen.

I CAPP2 ble det brukt en relativt høy dose på 600 milligram daglig. Nyere resultater fra den internasjonale CaPP3-studien tyder på at en daglig dose på 100 milligram kan gi en tilsvarende forebyggende effekt, samtidig som risikoen for bivirkninger – særlig blødningskomplikasjoner – kan være lavere. Studien er publisert i The Lancet Gastroenterology & Hepatology.

Få bruker acetylsalisylsyre forebyggende

En undersøkelse blant 539 personer med Lynch-syndrom fra hele Tyskland viser samtidig at få bruker acetylsalisylsyre som kreftforebygging. Undersøkelsen ble utformet før resultatene fra CaPP3 ble publisert, og ble gjennomført fra desember 2025 til februar 2026. Svarene gjenspeiler derfor kunnskapen og forskningsgrunnlaget som var tilgjengelig på det tidspunktet.

Omtrent 97 prosent av deltakerne kjente de konkrete anbefalingene for screening, og nesten alle gjennomførte regelmessige koloskopier. Likevel oppga bare 10,4 prosent at de brukte acetylsalisylsyre. Når bruken spesifikt gjaldt kreftforebygging ved Lynch-syndrom, var andelen bare 6,9 prosent.

«De vanligste årsakene var at temaet ikke hadde blitt diskutert godt nok tidligere, bekymring for bivirkninger og usikkerhet rundt det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget», sier medforfatter Anna Sofie Lairica, lege ved Universitetssykehuset i Bonns første medisinske klinikk.

Forskerne etterlyser bedre informasjon

Robert Hineburg, studiens hovedforfatter, er overlege ved Universitetssykehuset i Bonns første medisinske klinikk og forsker ved Universitetet i Bonn. Han understreker at resultatene må tolkes med forsiktighet.

«Siden de statistiske kriteriene for formell ekvivalens mellom resultatene fra de to studiene ikke ble oppfylt i alle analysene, må resultatene fortsatt tolkes med forsiktighet. Resultatene fra CaPP3 tyder likevel på at 100 milligram daglig kan være et praktisk og bedre tolerert alternativ for mange pasienter.»

Ifølge Hineburg må videre forskning avklare om de nye resultatene om lavere doser vil føre til at flere bruker acetylsalisylsyre for å forebygge kreft.

Stor interesse for nye forebyggende metoder

Undersøkelsen viste samtidig stor interesse for nye former for forebygging. Omtrent tre firedeler av deltakerne kunne i utgangspunktet tenke seg å delta i en studie av en forebyggende mRNA-vaksine mot kreft. Etter at de hadde fått mer informasjon, økte andelen til rundt 80 prosent.

Mer enn 92 prosent svarte at de ville ta imot en slik vaksine i fremtiden dersom den ble godkjent. Flertallet var også villige til å akseptere muligheten for å havne i en placebogruppe i en studie, samt risikoen for bivirkninger.

«Disse resultatene viser hvor stor interessen er blant berørte personer for innovative forebyggingsmuligheter og aktiv deltakelse i forskning», sier medforfatter Nikola Renca fra selvhjelpsorganisasjonen SemiColon.

Resultatene fra LYNX-studien tyder dermed ikke på at personer med Lynch-syndrom prinsipielt er uvillige til å delta i kreftforebygging. Forskerne beskriver heller et tydelig gap mellom vitenskapelig dokumentasjon, medisinsk rådgivning og den faktiske bruken av forebyggende tiltak.

Studieforfatterne mener personer med Lynch-syndrom er svært åpne for forebygging og nye forskningsmetoder. Samtidig har det stor betydning at informasjonen kommer tidlig, er lett å forstå og gis på en strukturert måte. Valget av forebyggende tiltak må dessuten bygge på en individuell vurdering av fordeler og risiko.

Pasientorganisasjon bidro i prosjektet

Prosjektet fikk viktig støtte fra sentrene i det tyske konsortiet for familiær tykk- og endetarmskreft, i tillegg til samarbeidet med selvhjelpsorganisasjonen SemiColon. Nettverket gjorde det mulig å nå mange personer som er berørt av Lynch-syndrom, og bidro til at spørsmålene og resultatene også kunne vurderes fra pasientenes perspektiv. Renca er en av medforfatterne av publikasjonen.

«Dette prosjektet er derfor et svært godt eksempel på forskning som ikke bare gjennomføres på berørte personer, men sammen med dem», understreker Hineburg.

Studien er skrevet av Anna Sofie Lairica og kolleger. Publikasjonen, «The implementation gap in aspirin chemoprevention for Lynch syndrome», kom ut i The Lancet Gastroenterology & Hepatology i 2026. DOI: 10.1016/S2468-1253(26)00216-5.