En ekspertkommisjon oppnevnt av det medisinske tidsskriftet The Lancet har vurdert hvilke trusler mot helse som kan få størst betydning globalt fram mot år 2100. Konklusjonen er at kombinasjonen av høy BMI, usunt kosthold og lite fysisk aktivitet ventes å bli den største trusselen mot folkehelsen – både globalt og i Norge.

Rapporten ble lansert under World Health Summit i Berlin 11. oktober. Analysen bygger på framskrivinger fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease, som ledes av Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington. Framskrivingene er gjort tilgjengelige for 204 land, inkludert Norge.

17 trusler kan gi sykdomsbyrde på pandeminivå

Kommisjonen har identifisert 17 helsetrusler som ventes å gi en global sykdomsbyrde tilsvarende minst to covid-19-pandemier fram mot århundreskiftet. Mange av truslene ventes også å få stor betydning i Norge.

Folkehelseinstituttet (FHI) peker i en egen nettartikkel på seks trusler som vil kreve særlig oppmerksomhet i Norge. For første gang er det forsøkt å sammenligne den framtidige sykdomsbyrden fra et bredt spekter av globale helsetrusler. Analysen skal etter planen oppdateres jevnlig.

– For alle de 17 helsetruslene har vi beregnet hvor mye av sykdomsbyrden som er påvirkbar, det vil si hvor mye som kan unngås eller reduseres gjennom politisk arbeid, reguleringer, tiltak eller behandling, sier Stein Emil Vollset, som leder Future Health Scenarios-teamet ved IHME og er sisteforfatter på rapporten.

Påvirkbar sykdomsbyrde måles i DALY. Én DALY tilsvarer ett tapt friskt leveår. Jo flere DALY en sykdom eller risikofaktor fører til, desto større er helsetapet i befolkningen.

Levevaner er den største trusselen

Høy BMI, usunt kosthold og lav fysisk aktivitet henger tett sammen og bidrar blant annet til økt forekomst av type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, flere former for kreft og muskel- og skjelettlidelser.

Dersom utviklingen fortsetter, kan det føre til høyere sykelighet og ytterligere press på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er dette blant helsetruslene der det finnes størst mulighet for å redusere sykdomsbyrden gjennom forebygging, gode levekår og helsefremmende politikk.

– Det som skiller denne helsetrusselen fra mange andre, er at vi vet mye om hva som virker. Forbedringer i kosthold og fysisk aktivitet kan gi store gevinster for folkehelsen over tid, forklarer Ann Kristin Skrindo Knudsen, leder for Senter for sykdomsbyrde ved FHI.

Psykisk uhelse rammer unge og yrkesaktive

Psykisk uhelse er anslått å kunne føre til 7,5 millioner påvirkbare DALY i Norge fram mot 2100. Det gjør psykiske plager og lidelser til en av de mest alvorlige framtidige truslene mot folkehelsen i landet.

Psykiske plager og lidelser rammer særlig yngre mennesker og personer i arbeidsfør alder. Konsekvensene kan merkes i utdanning, arbeidsliv, sosial deltakelse og fysisk helse. Psykiske lidelser fører ikke nødvendigvis til tidlig død, men kan gi mange år med dårligere helse og gjøre det vanskeligere å fungere i hverdagen.

Rapporten peker på forebygging, tidlig innsats og tilgang til behandling som tiltak som kan få stor betydning framover.

– Vi har lenge sett en bekymringsverdig utvikling i sykdomsbyrden fra psykiske lidelser. Dersom vi skal lykkes i å redusere denne sykdomsbyrden i framtiden, vil det kreve en langsiktig, bred og tverrsektoriell innsats, sier Knudsen.

Flere eldre gir større behov for forebygging

Helsetap i alderdommen er beregnet til 7,2 millioner påvirkbare DALY i Norge fram mot år 2100. Norge får stadig flere eldre, samtidig som forventet levealder øker.

Ekspertkommisjonen peker på at forebygging gjennom hele livsløpet og et bærekraftig helse- og omsorgssystem kan bidra til at flere av de ekstra leveårene blir gode. Høy funksjonsevne og god helse blir dermed viktigere enn bare økt levetid.

– Målet må ikke bare være å leve lenger, men å leve flere av årene med god helse og høy funksjonsevne, fortsetter Knudsen.

Atomkrig og KI er usikre, men potensielt katastrofale

Kommisjonen har vurdert både langsomme og mer forutsigbare utviklingstrekk og akutte trusler mot framtidig helse. Ondsinnet bruk av kunstig intelligens, for eksempel i utvikling av biologiske våpen, og atomkrig er behandlet som to trusler med potensial for svært alvorlige konsekvenser fram mot århundreskiftet.

Det finnes imidlertid ikke historiske erfaringer som gjør det mulig å beregne disse truslene på samme måte som for eksempel røyking eller fedme. Vurderingene av sannsynlighet bygger derfor på ekspertanslag.

Vollset understreker at også hendelser med lav sannsynlighet må inngå i vurderingen når konsekvensene i verste fall kan true menneskehetens eksistens.

– Når konsekvensene i verste fall kan true menneskehetens eksistens, må også hendelser med lav sannsynlighet tas med i vurderingen av framtidige helsetrusler, mener Vollset.

Røyking kan koste millioner av friske leveår

Røyking er beregnet å kunne føre til 3,7 millioner påvirkbare DALY i Norge mellom 2025 og 2100. Antallet dagligrøykere har gått betydelig ned de siste tiårene, men tobakk er fortsatt blant de største forebyggbare årsakene til sykdom og død.

Røyking øker risikoen for blant annet lungekreft, hjerte- og karsykdommer, kols og en rekke andre helseproblemer. Rapporten viser at fortsatt tobakksforebygging kan gi store gevinster i årene framover. Dersom innsatsen svekkes, kan sykdomsbyrden forbli høy også de neste 75 årene.

– Røyking er et eksempel på at selv godt kjente risikofaktorer fortsatt kan koste samfunnet millioner av friske leveår dersom forebyggingen svekkes, sier Knudsen.

Politikk og forebygging kan påvirke utviklingen

Helsetruslene i rapporten er definert som de største årsakene til global sykdomsbyrde fram mot 2100, der en betydelig del av sykdomsbyrden kan forebygges eller reduseres gjennom tiltak som ennå ikke er satt i verk. Truslene kan være gradvise utviklingstrekk, som fedme og psykisk uhelse, eller akutte hendelser, som atomkrig og ondsinnet bruk av kunstig intelligens.

Flere hundre helsetrusler ble vurdert før de 17 med størst forventet framtidig sykdomsbyrde ble valgt ut. Listen omfatter blant annet antimikrobiell resistens, atomkrig, helsetap i alderdommen, høy BMI, usunt kosthold og lav fysisk aktivitet, høyt alkoholforbruk, høyt blodtrykk, inntektsulikhet, klimaendringer, kollaps i helsebistand, konvensjonell krig, lav utdanning, luftforurensning, ondsinnet bruk av KI, pandemier, psykisk uhelse, røyking og underernæring hos barn.

Rapporten understreker at alle de identifiserte truslene kan påvirkes gjennom politikk, forebygging, reguleringer og behandling. Tillit, sterke institusjoner, gode helsesystemer og internasjonalt samarbeid trekkes fram som sentrale for å redusere framtidig sykdomsbyrde.