Det viser en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI), som har undersøkt kjennetegn ved personer som døde i selvmord uten kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (PHV/TSB) det siste året før dødsfallet.

– Funnene viser at de fleste selvmord skjer blant personer som ikke har vært i behandling i psykisk helsevern det siste året. Mange befinner seg likevel på arenaer der det kan være mulig å tilby støtte og hjelp. Selvmordsforebygging bør derfor skje på flere arenaer enn i spesialisthelsetjenesten, sier forsker Carine Øien-Ødegaard ved FHI.

I perioden 2010–2021 ble det registrert 7 211 selvmord blant personer fra 15 år og oppover. Av disse hadde 3 983 ikke vært i kontakt med PHV/TSB det siste leveåret. Andelen uten slik kontakt lå mellom 50 og 60 prosent og var forholdsvis stabil gjennom hele perioden.

Mange hadde kontakt med fastlegen

Selv om personene ikke hadde vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten, hadde mange hatt kontakt med primærhelsetjenesten. Omtrent 30 prosent av mennene og 40 prosent av kvinnene i gruppen hadde hatt minst én konsultasjon hos fastlegen den siste måneden.

Blant menn over 70 år var andelen over 40 prosent. De fleste konsultasjonene var registrert med andre årsaker enn psykiske plager.

Forskerne har sett nærmere på denne gruppen fordi det finnes mindre kunnskap om personer som døde i selvmord uten å ha mottatt behandling, enn om personer som hadde vært i kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling. Målet var å identifisere andre samfunnsarenaer der forebyggende tiltak kan nå fram.

Flere samfunnsarenaer kan bidra

Mange av mennene mellom 26 og 69 år var i heltidsarbeid, mens en betydelig andel mottok ytelser fra NAV. Blant menn i alderen 15–25 år var nesten halvparten aktive studenter, og over 40 prosent var i heltids- eller deltidsarbeid.

Rapporten peker derfor på fastlegekontorer, arbeidsplasser, NAV, utdanningsinstitusjoner, familievernkontorer og studentsamskipnader som mulige arenaer for selvmordsforebygging.

– Funnene viser at selvmordsforebygging ikke kan være et ansvar for helsetjenesten alene, men krever innsats fra flere sektorer og samfunnsarenaer, sier Øien-Ødegaard.

Beskrivende studie

Rapporten bygger på avidentifiserte opplysninger fra nasjonale registre, blant annet Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister, KUHR-databasen og registre hos Statistisk sentralbyrå.

Analysene omfatter de 7 211 registrerte selvmordene blant personer fra 15 år og oppover i perioden 2010–2021. Studien er beskrivende. Resultatene kan derfor ikke brukes til å beregne individuell selvmordsrisiko, fastslå årsaker eller vise at kontakt med en bestemt samfunnsarena i seg selv innebærer økt risiko.

Personer som har selvmordstanker eller er bekymret for noen, bør kontakte helsepersonell eller en relevant hjelpetelefon. Ved akutt fare skal nødnummer 113 ringes.

Artikkelen omtaler selvmord. Dersom innholdet berører deg, finnes det hjelp hos blant andre Mental Helse på 116 123 og Kirkens SOS på 22 40 00 40.