Ved første øyekast kan HD 189733b minne om jorden. Den sterke blå fargen gir inntrykk av store hav, klar himmel og kanskje til og med liv. I virkeligheten er eksoplaneten en av de mest ugjestmilde verdenene som er oppdaget. Temperaturen kan smelte metall, glasslignende partikler faller gjennom atmosfæren, og vinden beveger seg flere ganger raskere enn lydens hastighet.

HD 189733b ligger rundt 64 lysår fra jorden i stjernebildet Reven. Selv om planeten ser ut som en blå jordklode, stopper likheten der. Den er en massiv gasskjempe som er større enn Jupiter, og fordi den går i bane svært nær moderstjernen, klassifiserer astronomer den som en «varm Jupiter».

En ekstremt tett bane rundt stjernen

Planeten bruker bare 2,2 jorddøgn på ett omløp rundt stjernen. Banen ligger omtrent 13 ganger nærmere stjernen enn Merkurs bane ligger solen. Moderstjernen er riktignok litt kjøligere enn vår egen sol, men den korte avstanden utsetter likevel planeten for en konstant varme som gjør liv umulig der.

Forskerne vet fortsatt ikke hvordan en så stor planet havnet så nær stjernen. Én teori er at HD 189733b ble dannet på stedet tidlig i planetsystemets utvikling. En annen mulighet er at den først oppsto lenger ute og senere gradvis migrerte innover som følge av kraftige gravitasjonsinteraksjoner med andre objekter.

Den blå fargen skyldes ikke hav

Planetens blå farge er trolig også det mest misvisende ved den. Fargen har ikke sammenheng med hav, slik den blå fargen på jorden har. Den skyldes skyer som inneholder små partikler av smeltet silikat – det samme materialet som brukes til å lage glass. Partiklene sprer blått lys mer effektivt enn rødt lys, og derfor får planeten et tydelig blått utseende.

Glasspartiklene faller senere gjennom atmosfæren som smeltet glass. De kraftige sidevindene driver partiklene nesten vannrett, slik at stormene kan treffe ethvert objekt med skarpe dråper som beveger seg i enorm hastighet.

Over 1000 grader på dagsiden

Gjennomsnittstemperaturen på planetens dagside når nesten 1100 grader Celsius, tilsvarende rundt 2000 grader Fahrenheit. Det gjør HD 189733b nesten dobbelt så varm som Venus, som er den varmeste planeten i solsystemet.

En av årsakene til de ekstreme forholdene er at HD 189733b er bundet til stjernen av tidevannskrefter. På samme måte som månen alltid vender den samme siden mot jorden, er den ene siden av planeten hele tiden rettet mot stjernen, mens den andre siden befinner seg i evig mørke. Den enorme temperaturforskjellen mellom sidene skaper en voldsom sirkulasjon i atmosfæren.

Vinder på 7000 kilometer i timen

Forskerne anslår at vinden på HD 189733b når rundt 7000 kilometer i timen, eller omtrent 4500 miles i timen. Det er nesten seks ganger lydens hastighet og rundt 30 ganger mer enn de kraftigste orkanene som er registrert på jorden. Vindene er også betydelig raskere enn de berømte vindene på Neptun.

Verken et menneske eller et romfartøy ville kunne overleve under slike forhold. Den brennende varmen og regnet av smeltet glass ville gjort overlevelse umulig lenge før de kraftige vindene rakk å rive noe i stykker.

HD 189733b viser hvor misvisende et ytre utseende kan være. På lang avstand kan planeten ligne en ny jord, men i virkeligheten er den blant de mest dødelige verdenene astronomene kjenner. Den vakre blå gløden skjuler en planet der glass regner fra himmelen, temperaturen overstiger 1000 grader Celsius, og orkanene er erstattet av supersoniske stormer.