I 2010 observerte en astronaut på Den internasjonale romstasjonen et uvanlig syn: Da Månen befant seg gjennom den tykkeste delen av jordens atmosfære, så den flattrykt ut. Det var en optisk illusjon. Under bestemte forhold bryter atmosfæren lyset slik at Månen ser flatere ut enn den faktisk er.

Men hva ville skjedd dersom Månen virkelig var en flat skive? Først måtte den i det hele tatt kunne ha blitt dannet. Et himmellegeme måtte ha rotert ekstremt raskt for å bli så flatt – trolig så raskt at det ville blitt revet i små biter før formen rakk å oppstå. I dette hypotetiske scenariet legges det likevel til grunn at Månen overlevde prosessen og ble til en flat skive.

Svakere tidevann og truede kystøkosystemer

Hvis den flate Månen hadde omtrent samme bredde som dagens måne, men bare 25 prosent av tykkelsen, ville massen vært betydelig mindre. Den første tydelige konsekvensen kunne blitt svakere tidevann, som i stor grad skyldes Månens gravitasjonskraft.

Månen trekker vannet mot seg på den siden av Jorden som vender mot den. En flat måne med mindre masse ville hatt svakere gravitasjonspåvirkning på Jorden. Endringene ville rammet langt mer enn surfere. Tidevannsbevegelsene løfter og blander materiale under havoverflaten, noe som bidrar til å opprettholde økosystemene langs kysten. Dersom de vanlige sterke bevegelsene i havet ble mye svakere, kunne dyr som krabber, muslinger og snegler forsvinne i stort antall.

En slik kjedereaksjon kunne i verste fall fått alvorlige følger for livet på hele kloden. Tidevannet flytter også vann frem og tilbake rundt planeten. Når varmt vann transporteres fra én region til en annen, påvirker disse prosessene det globale været. Svakere tidevann kunne derfor føre til større temperatursvingninger.

Døgnet kunne blitt kortere

Klimaet ville trolig endret seg langsommere enn døgnlengden. Månens masse påvirker jordrotasjonen, som henger sammen med dagens døgn på rundt 24 timer. Med en flat måne kunne døgnet i dette scenariet blitt redusert til bare 15 timer.

Samtidig ville Jorden mottatt mer sollys, mens nettene ville blitt betydelig mørkere. Månen reflekterer sollys og står for det velkjente lyset på nattehimmelen. En mindre og tynnere måne ville reflektert mindre lys og blitt langt svakere. Det kunne gjort det vanskeligere for nattaktive dyr å orientere seg og jakte dersom de bruker månelyset.

En annen bane og uvanlige solformørkelser

Jorden og Månen påvirker hverandres bevegelser. De samme tidevannskreftene som flytter havene, påvirker også Månens bane. Tidevannsbølgene i havet roterer raskere enn Månen går rundt Jorden. Dermed overføres energi fra jordrotasjonen til Månens bane. Prosessen kalles tidevannsfriksjon, og den gjør at Månen i dag fjerner seg fra Jorden med 3,82 centimeter, eller 1,5 tommer, i året.

En flat måne med mindre masse ville hatt en nærmere bane rundt Jorden. I dette scenariet kunne den derfor unngått å kollidere med planeten. Til gjengjeld ville utsikten mot himmelen blitt annerledes.

I dag har Solen og Månen en tilsynelatende kombinasjon av størrelse og plassering som gjør totale solformørkelser mulige. Under en total formørkelse dekker Månen Solen fullstendig. En flat og sammenklemt måne ville trolig ikke klart å skjule hele solskiven. Deler av Solen kunne derfor vært synlige både over og under Månen under en formørkelse.

Samlet sett kunne en flat måne ha forstyrret balansen i livet på Jorden og satt økosystemer og levende organismer, inkludert mennesker, i fare. Dette er likevel bare et hypotetisk scenario. Månen er ikke flat, og det flate utseendet som noen ganger kan observeres, skyldes et optisk fenomen i atmosfæren.