Mer nedbør som følge av klimaendringer gjør jorda mer vannmettet. Derfor har drenering og grøfting av jordbruksareal fått økt betydning for å sikre avlinger, redusere jordpakking og erosjon og bedre jordas bæreevne.

Godt drenert jord slipper dessuten ut mindre lystgass enn vannmettet jord. Åpne grøfter er samtidig viktige deler av kulturlandskapet og fungerer som leveområder for mange dyr og planter.

Mer drenering etter økte satser

Tilskuddsordningen for drenering ble innført i 2013, etter at Landbruks- og matdepartementet fastsatte en ny forskrift. Formålet er å forbedre kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksareal ved å støtte drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt produksjon.

Ordningen skal også redusere risikoen for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. Fra 2016 omfattet forskriften også planerte arealer som ikke tidligere hadde vært grøftet. For annet areal gjelder fortsatt kravet om at det tidligere skal ha vært grøftet.

Det gis tilskudd til fem typer dreneringstiltak: systematisk grøfting, profilering, omgraving, avskjæringsgrøfting og annen, usystematisk grøfting.

Fra 1. juli 2017 ble satsen for systematisk grøfting, profilering og omgraving økt fra 1 000 til 2 000 kroner per dekar. Satsen for annen grøfting ble samtidig doblet til 30 kroner per meter grøft, med en øvre grense på 2 000 kroner per dekar.

Økningen førte til mer drenering og flere søknader i 2017. I forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2023 ble satsen igjen økt, til 4 000 kroner per dekar fra andre halvår. For annen grøfting kan det gis tilskudd på inntil 61 kroner per meter grøft.

45 968 dekar fikk tilskudd i 2025

Arealet med systematisk grøfting, profilering og omgraving økte fra 25 700 dekar i 2016 til 55 000 dekar i 2017. Lengden på avskjæringsgrøfting og annen grøfting økte samtidig fra 489 000 til 725 000 meter.

Etter 2017 falt arealet med systematisk grøfting, profilering og omgraving til 26 600 dekar i 2021. Deretter økte det til 45 968 dekar i 2025. Det er 30 prosent mer enn i 2024, men omtrent på samme nivå som i 2023.

Lengden på avskjæringsgrøfting og annen grøfting var på sitt laveste i 2021, med 597 400 meter. I 2025 ble det gitt tilskudd til 933 800 meter. Det er en økning på 12 prosent fra året før.

Tallene gjelder arealer der det er søkt om og innvilget tilskudd. Det finnes ikke tall for arealer som er grøftet uten at det er søkt om eller innvilget tilskudd.

237,7 millioner kroner i innvilgede tilskudd

De innvilgede tilskuddene økte fra 33 millioner kroner i 2016 til 115 millioner kroner i 2017. Samtidig økte antallet tiltak fra 2 000 til 3 200.

I 2025 ble det innvilget 237,7 millioner kroner til drenering. Det er 48,8 millioner kroner mer enn året før, tilsvarende en økning på 26 prosent.

Det gis dreneringstilskudd i alle fylker. Mest midler settes av til jord som brukes til matproduksjon, og korn, poteter og grønnsaker er høyest prioritert. Det dreneres mye i kornfylkene rundt Oslofjorden, men også i Trøndelag og Innlandet.

Støtte til tiltak mot avrenning

Tiltak mot avrenning til vassdrag er et prioritert område i Regionalt miljøtilskudd i jordbruket, RMP. I 2025 ble det gitt totalt 399,5 millioner kroner til avrenningstiltak på 2,1 millioner dekar jordbruksareal.

Det ble også gitt støtte til 2 497 kilometer med vegetasjonssoner, ugjødslede randsoner og grasdekte vannveier i åker, samt 895 kilometer slike tiltak i eng.

RMP-tiltakene varierer mellom fylkene. Alle de viktige kornfylkene har tilskudd til avrenningstiltak, mens kornarealer i fylker uten slike tilskudd ikke kan klassifiseres etter metoder for jordarbeiding.

Areal med vegetasjonsdekke eller areal som ikke er høstpløyd, er generelt mindre utsatt for erosjon og avrenning av næringssalter enn jord som er bearbeidet. Et viktig tiltak er derfor å erstatte høstpløying av kornareal med jordarbeiding om våren på de mest erosjonsutsatte arealene.

Hvor mye areal som ligger i stubb gjennom vinteren, varierer blant annet med muligheten for høstsåing. Mye nedbør om høsten kan føre til sen innhøsting, slik at det blir for sent å så høstkorn.

63 prosent av kornarealet lå i stubb

Korn og oljevekster til modning utgjorde om lag 2,84 millioner dekar i 2025, tilsvarende 29 prosent av det totale jordbruksarealet i drift.

Kornareal i stubb med RMP-tilskudd utgjorde 63 prosent, eller 1,80 millioner dekar, av kornarealet våren 2025. Tidligere år viser store variasjoner. Andelen var nede i 34 prosent i 2018.

Det finnes egne RMP-tilskudd til direktesåing av høstkorn, men hvor mye korn som sås om høsten, varierer fra år til år avhengig av værforholdene.

For å motvirke erosjon og avrenning av næringsstoffer fra jordbruksareal med åpen åker har det siden høsten 1991 vært gitt særskilt økonomisk støtte til fangvekster og grasdekte vannveier. Senere er det også innført støtte til grasdekte kantsoner i åker, kantsoner i eng og grasstriper i åker.

I 2025 ble det gitt tilskudd til om lag 453 kilometer grasdekte vannveier i åker, 29 kilometer grasstriper i åker og 2 910 kilometer grasdekte kantsoner i åker og eng. Samlet tilskudd til disse ordningene var 78,6 millioner kroner.

RMP-midler fordelt på flere miljøtemaer

Regionale miljøprogram skal stimulere til større miljøinnsats i jordbruket enn det som er mulig gjennom nasjonale ordninger. Hvert fylke har sitt eget miljøprogram med et utvalg miljøtiltak det kan søkes støtte til. Tiltakene fastsettes ut fra hvilke miljøutfordringer Statsforvalteren vurderer som størst i fylket.

Flere tilskudd som tidligere var en del av nasjonalt miljøprogram eller produksjonstilskuddet i jordbruket, er nå lagt inn i RMP. Det gjelder blant annet tilskudd til seterdrift, bratt areal og endret jordarbeiding. For å søke om RMP-tilskudd må søkeren også oppfylle kravene for å motta produksjonstilskudd.

De samlede RMP-tilskuddene for 2025 var på 1 149,2 millioner kroner. Midlene ble fordelt slik:

  • Avrenning til vann: 399,5 millioner kroner
  • Utslipp til luft: 206,8 millioner kroner
  • Kulturlandskap: 205,6 millioner kroner
  • Kulturminner og kulturmiljø: 124,8 millioner kroner
  • Biologisk mangfold: 99,2 millioner kroner
  • Jord og jordhelse: 89,0 millioner kroner
  • Klimarådgivning: 8,6 millioner kroner
  • Friluftsliv: 7,0 millioner kroner
  • Plantevern: 5,7 millioner kroner
  • Miljøavtale: 2,9 millioner kroner

SMIL-tilskudd til hydrotekniske anlegg og våtmarker

Også gjennom ordningen Spesielle miljøtiltak i jordbruket, SMIL, gis det støtte for å redusere eller forsinke avrenning. Ordningen skal fremme natur- og kulturmiljøverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket.

Det er ti tiltaksgrupper knyttet til dette formålet. Totalt ble det gitt 129,2 millioner kroner i SMIL-tilskudd i 2025. Av dette gikk 104,9 millioner kroner til utbedring av hydrotekniske anlegg.

Hydrotekniske anlegg er konstruksjoner som hovedsakelig håndterer overvann, blant annet lukkede bekker, kanaler, kulverter og stikkrenner under veier. Andre tiltak omfatter blant annet sikring mot erosjon langs bekker og vassdrag, samt etablering og vedlikehold av fangdammer og våtmarker.

Det har vært en gradvis økning i antallet søknader om etablering og vedlikehold av fangdammer siden ordningen startet i 1994. I 2024 ble det gitt 4,4 millioner kroner i støtte til fangdammer og våtmarker. I 2025 økte beløpet til 6,0 millioner kroner.

I perioden 1994–2025 er det samlet bevilget tilskudd til 1 519 tiltak for fangdammer og våtmarker. 57 av tiltakene fikk støtte i 2025.