Kina økte investeringene i forskning og utvikling med 8,2 prosent i 2025. Den samlede satsingen passerte dermed 583 milliarder dollar, mens myndighetene styrker støtten til grunnforskning, universiteter og strategisk viktig teknologi.

Tallene fra Kinas nasjonale statistikkbyrå viser en tydelig kontrast til utviklingen i USA. Trump-administrasjonen har foreslått omfattende kutt i føderale forskningsbudsjetter i sitt budsjettforslag for 2026, blant annet en reduksjon på 39 prosent for National Institutes of Health og 55 prosent for National Science Foundation.

Kina nærmer seg USA i teknologikappløpet

Kina har fortsatt bare USA foran seg målt i samlede forskningsutgifter. Den vedvarende veksten i forskning og industriell utvikling styrker likevel landets posisjon i konkurransen om halvledere, kunstig intelligens og annen avansert teknologi.

Ifølge det statlige nyhetsbyrået Xinhua økte de kinesiske forskningsutgiftene med gjennomsnittlig 10 prosent i året i perioden på fem år fram til 2025. Det gjør Kina til en av de store forskningsinvestorene med raskest vekst, skrev South China Morning Post.

Grunnforskning hadde den største prosentvise veksten av de tre hovedkategoriene. Utgiftene økte med 13,3 prosent fra året før, til rundt 40 milliarder dollar. Til tross for veksten utgjorde grunnforskning fortsatt litt over 7 prosent av Kinas samlede forsknings- og utviklingsutgifter.

Forskningsutgiftene ved høyere utdanningsinstitusjoner økte med 11 prosent, til omtrent 48 milliarder dollar.

Bedriftene står for mesteparten

Kinas samlede forskningsutgifter var 3,4 ganger høyere enn Tysklands og 3,5 ganger høyere enn Japans, ifølge de rapporterte tallene. Forskningsintensiteten – utgifter til forskning målt som andel av bruttonasjonalproduktet – nådde 2,8 prosent i 2025. Det var første gang Kina passerte OECD-gjennomsnittet, og landet lå på 12.-plass globalt.

Næringslivet var fortsatt den viktigste kilden til forskningsinvesteringer. Bedriftenes utgifter passerte for første gang rundt 420 milliarder dollar og utgjorde mer enn 77 prosent av den nasjonale totalen.

Investeringene var særlig konsentrert i store industri- og teknologisentre som provinsene Guangdong, Jiangsu, Zhejiang og Shandong, samt Beijing og Shanghai.

Amerikanske forskningsmiljøer rammes av usikkerhet

Kinas vekst kommer samtidig som Trump-administrasjonen forsøker å redusere den føderale støtten til vitenskapelig forskning i USA. En artikkel fra Harvard Business School som ble sitert i rapporten, opplyste at administrasjonen frøs eller avsluttet rundt 3 milliarder dollar i tilskudd fra National Institutes of Health tidlig i 2025. Omtrent 3800 forskningsprosjekter ble berørt.

Usikkerheten rundt føderal finansiering har allerede lagt press på institusjoner som er avhengige av offentlige tilskudd til forskere, laboratorier og langsiktige prosjekter. Avbrudd i finansieringen kan ifølge rapporten ramme både enkeltprosjekter og utdanningen og rekrutteringen av forskere som trengs for å opprettholde et lands teknologiske kapasitet.

Kinas regjering har samtidig signalisert at den vil sette av mer penger til grunnforskning og teknologi som anses som viktig for økonomisk konkurransekraft og nasjonal sikkerhet.

Kinas vitenskaps- og teknologiminister Yin Hejun har omtalt sterkere grunnforskning som en forutsetning for store teknologiske gjennombrudd. Beijing forsøker samtidig å løse flaskehalser innen blant annet halvledere, industrimaskiner og avanserte vitenskapelige instrumenter.