Mammografiprogrammet har avdekket over 31 400 brystkrefttilfeller på 30 år

Mammografiprogrammet har vært en del av norsk helsetjeneste i 30 år. Siden prøveprosjektet startet i 1996, er det gjennom screening oppdaget mer enn 31 400 tilfeller av brystkreft, viser en ny rapport fra Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet.

Da programmet ble etablert, var brystkreft allerede den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge. Målet var å oppdage sykdommen tidligere og dermed redusere antallet kvinner som døde av brystkreft.

Rapporten viser at de fleste svulstene blir funnet på et tidlig stadium, mens de fortsatt er små og før sykdommen har rukket å spre seg. Det gir bedre leveutsikter og kan gjøre det mulig med mer skånsom behandling.

– Å få påvist brystkreft i dag er noe helt annet enn det var på 90-tallet. Dette er takket være både screening og at behandlingen har blitt så mye bedre, sier Solveig Hofvind, leder for Mammografiprogrammet ved Kreftregisteret, FHI.

Fra prøveprosjekt til landsdekkende tilbud

Hofvind har bakgrunn som radiograf og jobbet med brystkreft på 1990-tallet. Hun forteller at helsepersonell den gangen kunne møte pasienter med svært langtkommen sykdom, der svulstene var blitt synlige som store sår i brystet.

For disse kvinnene utviklet sykdommen seg ofte raskt. De ble alvorlig syke kort tid etter diagnosen, og mange døde av brystkreften.

– Kreft var nok mer tabubelagt for mange å snakke om og det å oppsøke lege på grunn av symptomer fra brystene kunne sitte langt inne. Så for en del kvinner viste det seg at livet ikke stod til å redde når de først kom til legen, sier Hofvind.

Hun mener Mammografiprogrammet har bidratt til å endre situasjonen, både gjennom selve screeningtilbudet og ved at det har blitt større åpenhet om brystkreft og symptomer som «kul i brystet».

– I tillegg til selve screeningvirksomheten, har vi også blitt mer vant til å snakke åpent om brystkreft og «kul i brystet», godt hjulpet av kvinnenes egne historier, og gjennom store satsinger og kampanjer som Rosa Sløyfe.

Mammografiscreening hadde vært etterspurt i flere år av fagmiljøer, kvinneforeninger og pasientforeninger da prøveprosjektet ble satt i gang. I 1996 fikk kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om screening i fire fylker. I de nordiske nabolandene var screening allerede innført i varierende grad.

Prosjektet skulle opprinnelig vare i fire år, men viste gode resultater allerede etter to år. Stortinget besluttet derfor at mammografiscreening skulle bli et landsdekkende tilbud så snart personellsituasjonen gjorde det mulig. Utvidelsen til hele landet skjedde i 2005.

Nesten 80 prosent deltok i 2025

I dag får om lag 700 000 kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om mammografiscreening hvert annet år. Flere studier og rapporter har evaluert resultatene av programmet.

– Hovedkonklusjonen er at dødeligheten av brystkreft er nesten halvert i målgruppen siden screeningen startet, og at æren for dette kan fordeles omtrent likt mellom screeningprogrammet og bedre behandling, sier Hofvind.

Deltakelsen har økt de siste årene. I 2025 møtte nesten 80 prosent av de inviterte kvinnene til screening. Det er den høyeste deltakelsen siden programmet ble landsdekkende.

– Når fire av fem kvinner møter til screening, forteller det oss at tilbudet har høy tillit i befolkningen. Den tilliten er bygget opp over lang tid, og bygger på at kvinnene opplever et godt og forutsigbart tilbud der de får god informasjon og oppfølging, sier Hofvind.

Nesten 180 000 kvinner har hatt mulighet til å møte til screening ti ganger. Av disse har 93 prosent møtt minst én gang, mens omtrent halvparten har deltatt i alle de ti rundene.

Rapporten viser at gevinsten er størst for kvinner som møter regelmessig. Kvinner som deltar ved hver invitasjon, må sjeldnere tilbake til ekstra undersøkelser enn kvinner som hopper over én eller flere screeningrunder. Dersom brystkreft blir oppdaget, er svulstene også ofte mindre og prognosen bedre blant dem som deltar regelmessig.

– Vi ser at kvinner som møter ved hver invitasjon, sjeldnere må tilbake for ekstra undersøkelser sammenlignet med kvinner som hopper over en eller flere screeningrunder. Dersom brystkreft oppdages, er svulstene også ofte mindre og prognosen bedre hos kvinner som deltar regelmessig, sier Hofvind.

Følger hele forløpet fra invitasjon til diagnose

Mammografiprogrammet har bygget opp et system for monitorering og kvalitetssikring av screeningvirksomheten. Kreftregisteret ved FHI samarbeider tett med sykehusene og følger definerte kvalitetsparametre.

Dataene gjør det mulig å følge hele forløpet – fra invitasjon og screeningundersøkelse til eventuelle tilleggsundersøkelser og diagnose. Systemet skal også gjøre det mulig å oppdage hva som fungerer godt, og hvor tilbudet kan forbedres.

– En av styrkene er at vi har kunnet lære og forbedre oss underveis. Dataene gir oss innsikt i hva som fungerer godt, og hvor vi kan bli bedre. Det har vært viktig for kvaliteten på tilbudet, sier Hofvind.

Datagrunnlaget har også gitt kunnskap som brukes både i Norge og internasjonalt. På bakgrunn av data fra Mammografiprogrammet er det publisert mer enn 400 artikler om mammografiscreening og tidlig oppdagelse av brystkreft.

Vil tilpasse screeningen til den enkeltes risiko

Selv om resultatene har vært stabile over 30 år, er programmet fortsatt i utvikling. Ny teknologi, kunstig intelligens og mer persontilpassede strategier kan på sikt gjøre screeningen mer treffsikker.

Kvinner har ulik risiko for å utvikle brystkreft. Derfor kan det i framtiden bli aktuelt å tilpasse både hvor ofte kvinnene screenes, og hvilke undersøkelsesmetoder som brukes, mer til den enkeltes risiko.

– Vi vet at kvinner har ulik risiko for å utvikle brystkreft. På sikt kan det bli aktuelt å tilpasse både screeningintervall og undersøkelsesmetoder mer til den enkeltes risiko. Ambisjonen er å tilby kostnadseffektiv screening som gir størst mulig nytte og minst mulig ulemper, sier Hofvind.

Eventuelle endringer må bygge på forskningsstudier, kvalitetssikring og grundige evalueringer.

– Etter 30 år står Mammografiprogrammet på et solid fundament. Vi har et sterkt fagmiljø i Norge, solide internasjonale nettverk, gode data og høy tillit i befolkningen. Det gir gode forutsetninger for å videreutvikle tilbudet i årene som kommer, sier Hofvind.