Interessen for søvnens betydning for helsen er økende. Samtidig advarer forskere ved Macquarie University i Australia mot at den nye velværetrenden «sleepmaxxing» kan få motsatt effekt av det som er meningen.

Trenden omfatter ulike metoder og produkter som skal hjelpe folk med å sovne raskere og få best mulig hvile hver natt. Men ifølge klinisk psykolog og søvnforsker Amelia Scott kan den konstante jakten på den perfekte søvnen skape ekstra søvnproblemer. Søvn er ikke en prosess man kan tvinge fram gjennom innsats, understreker hun.

Ble mer våken av avslapningsrutinen

Det kan være enklere sagt enn gjort. Artikkelforfatteren beskriver hvordan hun en natt brukte en oppvarmet øyemaske og gjennomførte 20 minutter med meditasjon for å slappe av i kroppen. I stedet for å sovne ble hun helt våken.

Hun begynte å gruble på hvordan man kunne finne ut om en dragefrukt hadde hvitt eller rødt fruktkjøtt utenpå skallet. Hun forsøkte også å huske navnet på et band hun hadde hørt på en festival i 2010. Selv om hun ikke tok fram telefonen, endte det mislykkede søvnritualet med frustrasjon og en følelse av at tiden var bortkastet.

Scott mener nettopp dette presset på seg selv er hovedproblemet ved trenden og industrien som har vokst rundt den. Begrepet «sleepmaxxing» har vært mye brukt i omtrent ett år. I 2025 advarte også forskere ved Harvard University mot fenomenet og oppfordret til varsomhet.

Når søvnen blir enda en prestasjon

«Vi lever i en tid der vi måler oss selv. Vi måler alt», sier Scott. Det inkluderer søvndata som samles inn hver natt ved hjelp av apper og smartenheter.

Mens telling av skritt eller måling av løpstempo kan bidra til bedre fysisk prestasjon, kan søvnmåling noen ganger virke mot sin hensikt. Forskerne peker på at slike data ikke nødvendigvis er så pålitelige som mange tror.

I en studie ble den digitale informasjonen deltakerne så etter at de våknet, endret. Det påvirket hvordan de følte seg gjennom dagen, selv om selve søvnen ikke var annerledes.

Scott sier at mange sjekker søvnvurderingen sin om morgenen og begynner å tolke resultatet som en prognose eller diagnose for dagen. Hvis appen viser et dårlig resultat, kan personen føle at hele dagen allerede er ødelagt – selv om kroppen faktisk har fått nok hvile.

En rapport publisert i april beskrev hvordan «sleepmaxxing» har utviklet seg til mer enn en lønnsom bransje for teknologiselskaper. Trenden kan også bli en personlig målestokk for om hverdagen lykkes. Smartringen Oura, madrasser tilpasset bestemte «søvnstiler», blendingsgardiner og andre produkter som markedsføres for maksimal søvneffektivitet, kan dermed legge ytterligere press på kveldsrutinene.

Ingen universell oppskrift

Scott anbefaler personer som kjenner seg igjen i dette, å redusere presset og ikke la ritualer eller apparater få større autoritet enn kroppens egen evne til å regulere søvnen.

Kveldsrutinene er svært personlige, og forskning tyder på at de også henger sammen med den enkeltes biologiske klokke. Det finnes derfor ingen riktig måte å gjøre seg klar for natten på. En uke med dårlige tall i en søvnapp kan skape en følelse av å mislykkes, selv om målingene ikke nødvendigvis sier noe presist om hvordan personen faktisk føler seg.

Etter det mislykkede «sleepmaxxing»-forsøket gikk artikkelforfatteren tilbake til sin vanlige metode: å høre på podkaster om virkelige kriminalsaker. Kort tid etter sovnet hun.

Scott mener «maxxing»-bevegelsen er en ny måte for ulike bransjer å forsøke å ta kontroll over områder knyttet til idealer om ro, lykke, slankhet og attraktivitet. Slik hun ser det, er forestillingen om det «ideelle jeg» en myte.

Forskeren advarer også mot å overvurdere magnesiumtilskudd og surkirsebærjuice, som har blitt mye omtalt i sosiale medier det siste året. Studiene som finnes, gir ikke grunnlag for å se produktene som universelle løsninger på søvnproblemer. I kliniske studier har det i gjennomsnitt ikke blitt funnet noen forskjell mellom magnesium og placebo.

Regelmessighet viktigere enn et bestemt timetall

Hvis noen har funnet en «sleepmaxxing»-metode som fungerer for dem, kan det være nyttig. Forskerne understreker likevel at søvn ikke kan kontrolleres eller optimaliseres på den måten den ofte selges inn til forbrukere. Noen ganger kan bedre søvn begynne med at man slutter å forsøke å kontrollere den.

Forskere nevner ofte rundt sju timers søvn som et omtrentlig mål, men behovet varierer fra person til person av mange grunner. Scott anbefaler derfor å ikke henge seg opp i et bestemt antall timer, men heller forsøke å holde en jevn døgnrytme.

Det viktigste er regelmessighet – å legge seg og stå opp omtrent til samme tid – og effektivitet. Det innebærer å ikke tilbringe mer tid våken i sengen enn nødvendig. Når disse to forholdene er på plass, bør kroppen få gjøre resten selv.