Operatekster er nødvendige for publikum som ikke forstår språket som synges, men de kan også trekke blikket bort fra scenen. MASARY Studios, et multimediedesignkollektiv fra Boston, forsøker å løse problemet ved å gjøre teksten til en aktiv del av forestillingen – nærmest en ekstra rollefigur på scenen.

Den såkalte supertittel-teknologien ble nylig demonstrert i «Song of the Earth» («Das Lied von der Erde»), en oppsetning basert på Gustav Mahlers musikk og regissert av Anne Bogart ved Boston Lyric Opera.

Projisert på teatrets egne vegger

Supertitlene ble projisert på en murvegg til venstre sett fra salen. Veggen var en del av teatrets opprinnelige rom. Prosjektorene ble montert tett opptil scenegitteret for å få et høyt projeksjonspunkt, slik at teksten kunne vises over og foran aktørene på scenen.

«Supertitlene ble projisert på husets venstre murvegg, som var en naturlig del av selve teaterrommet», fortalte Sam Okerstrom-Lang, medgrunnlegger i MASARY Studios og designer for prosjektet, i en e-post. Han forklarte at plasseringen gjorde det mulig å projisere over scenekunstnerne.

Løsningen besto av fire Epson-projektorer. To projektorer sendte bildene mot venstre murvegg, mens en tredje dekket veggen på høyre side. Den fjerde projiserte bakfra på et scenisk vindu.

Utformingen var en viktig del av arbeidet. Teamet tilpasset skrifttyper og animasjoner til musikken, fortellingen, den operatiske fremføringen og poesien. Animasjonene ble laget for å fungere sammen med murveggens overflate, og teksten ble vist i hvitt.

Et vindu som skifter mellom gjennomsiktig og ugjennomsiktig

De to veggprojektorene var store 4K-enheter, men de nøyaktige modellene er ikke oppgitt. Bildene i vinduet ble laget med en Epson EB-PQ2010W, en 4K-laserprojektor på 10 000 lumen med 3LCD-teknologi og et ultrakortkastende «snorkel»-objektiv.

Projeksjonsvinduet var dekket med en PDLC-film fra Innovate Glass. Materialet kan skifte mellom gjennomsiktig og ugjennomsiktig tilstand, styrt av en DMX-kontroller – et vanlig signal for scenelys.

«Projeksjonsmaterialet på dette vinduet var scenisk og abstrakt, og gjorde det mulig for operaen å endre sted og tid gjennom dette portalaktige vinduet», sa MASARYs medgrunnlegger.

Projektorsystemet var koblet sammen i et nettverk. Det gjorde det mulig å zoome, stille skarpt, justere objektivforskyvning og kalibrere utstyret fra en medieserver ved hjelp av Epson Projector Management Software. Epson-projektorene bruker 3LCD-teknologi, der tre separate bildepaneler – ett for hver primærfarge – bygger opp bildet.

Teksten styres manuelt

Systemet fungerer ikke på egen hånd. En person følger den levende forestillingen og trykker på knapper på riktige tidspunkter. En supertittelspesialist fra Boston Lyric Opera avanserte tekstsignalene manuelt med en Touch OSC-løsning, et tilpassbart berøringsbasert kontrollpanel, koblet til Resolume. Resolume brukes til å spille av, mikse og bearbeide video i sanntid.

MASARY Studios er ikke først ute med å gi scenetekst en mer fremtredende rolle. «People of the Eye» fra 2017 flettet kreative tekstinger inn i det visuelle uttrykket. Deafinitely Theatres «4.48 Psychosis» fra 2018 gjorde projisert tekst til en del av scenografien. Leeds Playhouse og Ramps on the Moons «Oliver Twist» fra 2020 brukte hundrevis av animerte tekstuttrykk, mens Icarus Theatre Collectives «The Lesson» utforsket bevegelig typografi og samspill mellom tekst og skuespillernes skriving i 2021 og 2022.

Disse produksjonene hadde særlig tilgjengelighet for døve og hørselshemmede som mål, og handlet ikke først og fremst om å overvinne språkbarrierer. Felles for prosjektene er likevel tanken om at ordene skal få en dramatisk funksjon, i stedet for å ligge på sidelinjen.

I Boston brukes teksten dermed ikke bare til å oversette det som synges. Den skal også bære følelsene i fortellingen.