NASA endrer kursen for samarbeid med utenlandske partnere. Byrået prioriterer prosjekter der partnerne kan bidra med noe USA eller amerikanske selskaper ikke allerede gjør, og der bidragene er tilgjengelige når de trengs. Samtidig konsentrerer NASA seg i økende grad om å etablere en base på Månen og konkurrere med Kina om månens områder og ressurser.

Med begrensede utsikter til en betydelig budsjettøkning kan mindre prioriterte prosjekter bli utsatt eller avlyst. NASA har allerede trukket seg fra Lunar Gateway, en romstasjon som etter planen skulle bygges i bane rundt Månen. Byrået har også avlyst Mars Sample Return, fordi kostnadene oversteg 10 milliarder dollar.

NASA krever større bidrag fra partnerne

Lunar Gateway ble i amerikansk perspektiv vurdert som en unødvendig avsporing og kostnad i en periode der NASA vil rette innsatsen mot en bemannet base nær Månens sørpol. Mars Sample Return ville på sin side ha lagt beslag på midler fra budsjettet for robotiserte vitenskapelige prosjekter, som allerede er under press når administrasjonen prioriterer bemannede ferder og månebasen.

Begge prosjektene skulle ha omfattende internasjonal deltakelse, men NASA var den ledende romorganisasjonen. NASA-sjef Jared Isaacman har sagt at partnerne fremover må være klare til å yte et «betydelig bidrag», og at de må gjøre det raskere enn tidligere. Bidragene skal utfylle det NASA eller amerikanske selskaper ikke allerede leverer, og være tilgjengelige når oppgaven skal gjennomføres.

Den nye linjen har allerede skapt uenighet med Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA), som må finne en ny rolle i NASAs måneprogram etter at Lunar Gateway ble avlyst. Tidligere i år avslo Isaacman et ESA-forslag om å utvikle en europeisk lastelander som kunne frakte nødvendig utstyr til basen. NASA-ansatte forventer i stedet at amerikanskutviklede landere vil kunne ta over oppgaven tidligere.

Isaacman har trukket frem Japans forpliktelse til å levere en trykksatt rover for astronauter på Månen, samt Italias avtale om å bygge det som trolig blir den første boligmodulen til en månebase, som eksempler på vellykkede internasjonale «avtaler».

LISA passer inn i den nye modellen

Et annet eksempel er Laser Interferometer Space Antenna, LISA – verdens første rombaserte observatorium for å registrere og undersøke gravitasjonsbølger. ESA skal etter planen lede oppdraget, mens USA skal bidra med viktige deler av teknologien og arbeidet.

LISA skal bruke tre romfartøy som flyr i trekantformasjon i heliosentrisk bane. Avstanden mellom hvert fartøy skal være om lag 1,6 millioner miles, tilsvarende 2,5 millioner kilometer. Dermed skal instrumentene kunne fange opp svake gravitasjonsbølger med lav frekvens. Oppskytningen er planlagt rundt 2035.

Gravitasjonsbølgeastronomi er et forholdsvis nytt forskningsfelt. Detektorer som plasseres langt fra hverandre, enten på ulike kontinenter på Jorden eller i verdensrommet, kan registrere svingninger i selve romtiden som oppstår ved svært energirike hendelser langt ute i universet. Siden den første oppdagelsen med et jordbasert observatorium i 2015 har astronomer brukt gravitasjonsbølger til å studere kollisjoner mellom sorte hull og nøytronstjerner i fjerne galakser.

LISA skal gi tilgang til et annet frekvensområde enn observatorier på Jorden. I hvert av de tre romfartøyene skal to fritt svevende kuber av gull og platina plasseres i et indre Faraday-bur. Buret skal skjerme testmassene mot ytre forstyrrelser, med unntak av gravitasjon. Det omfatter blant annet påvirkning fra motorer, vibrasjoner i fartøyet, trykk fra solstråling og den nesten umerkelige effekten fra interplanetarisk støv.

Romfartøyene skal manøvrere rundt de fritt svevende kubene, mens lasere mellom fartøyene måler den nøyaktige avstanden mellom testmassene. Målesystemene må kunne registrere avstandsforandringer som er mindre enn størrelsen på et atom. Det er nødvendig for at LISA skal kunne registrere gravitasjonsbølger.

USA betaler en del, men får tilgang til alle data

I henhold til avtalen med ESA skal NASA levere lasersendere og teleskoper. NASA skal også levere utstyr som reduserer oppbyggingen av elektrisk ladning i testmassene på hvert romfartøy, og bidra til dataanalysen på bakken for å finne kildene til gravitasjonsbølgene.

Europa skal bygge romfartøyene, stå for oppskytningen og lede oppdraget. Ira Thorpe, gravitasjonsbølgeastronom ved NASAs Goddard Space Flight Center og leder for det amerikanske LISA-teamet, mener dette er nettopp den typen internasjonalt samarbeid NASA bør videreføre.

«Vi lever i en tid der folk er opptatt av gode avtaler, og LISA er en svært god avtale for USA», sa Thorpe under et nylig innlegg for National Academies’ komité for astronomi og astrofysikk.

Thorpe anslår at USA skal betale omtrent en tredel av oppdraget, men få tilgang til alle de vitenskapelige dataene.

«Det gir svært god uttelling. Vi gir dem – ESA – flaggskipoppdraget. Hvis USA skulle bygge LISA alene, ville det etter mitt grove estimat trolig kostet rundt 3 milliarder dollar. For en brøkdel av den summen får vi den samme vitenskapen», sa han.

Thorpes anslag ligger ikke langt unna de mulige kostnadene. ESA godkjente utviklingen av LISA i 2024 med et budsjett på 1,75 milliarder euro, rundt 2 milliarder dollar. Summen inkluderer ikke bidrag fra USA eller enkeltland i ESA. NASAs del av oppdraget anslås foreløpig til rundt 1 milliard dollar, men byrået har ennå ikke fastsatt en endelig økonomisk forpliktelse.

Flere forsøk på å stoppe amerikansk deltakelse

«Etter min mening er dette det største vitenskapelige oppdraget ESA noen gang har forsøkt å gjennomføre. Punktum», sa Thorpe.

LISA-konseptet går tilbake til 1970-tallet, og observatoriets utforming har blitt endret flere ganger i takt med den politiske utviklingen på begge sider av Atlanteren. Thorpe mener det nå er etablert en stabil modell der ESA er den klart ledende partneren, mens NASA er en viktig og kritisk deltaker.

Trump-administrasjonen skapte i fjor usikkerhet rundt LISA da Det hvite hus foreslo å avslutte NASAs deltakelse, sammen med en rekke andre vitenskapelige oppdrag. Kongressen avviste kuttene og gjenopprettet finansieringen for regnskapsåret 2026. Tidligere i år foreslo administrasjonen på nytt å avlyse LISA i budsjettforslaget for 2027.

«Det skapte en viss bekymring i Europa, noe jeg synes er forståelig», sa Thorpe.

Han la til at prosjektgruppen fortsetter arbeidet, konsentrerer seg om sine forpliktelser og så langt har fullført alle oppgavene ESA har gitt den, uten å gå glipp av noen frister.

Det ventes at Kongressen vil fortsette å finansiere LISA. Oppdraget har innflytelsesrike støttespillere på Capitol Hill, og var et av få framtidige vitenskapelige NASA-oppdrag som fikk en egen finansieringspost i Kongressens bevilgningslov for 2026.

Støtte i Kongressen

Senator Chris Van Hollen fra Maryland er den ledende demokraten i Senatets underkomité som utarbeider NASAs budsjett. I området han representerer, ligger Goddard Space Flight Center, som leder USAs bidrag til LISA. Dersom Demokratene får kontroll over Senatet i mellomvalget senere i år, kan Van Hollen bli leder for komiteen.

I Representantenes hus sitter Maryland-representanten Glenn Ivey i den tilsvarende underkomiteen. Også hans valgdistrikt omfatter Goddard-senteret.

«Jeg mener vi står svært godt rustet fremover», sa Thorpe.

Sean D. Domagal-Goldman, som har ansvar for å følge opp NASAs astrofysikkoppdrag, sa at budsjettet for 2026, som Kongressen vedtok og president Donald Trump signerte, bør oppfattes som et signal til Europa om at Washington støtter prosjektet.

Han understreket at et så komplisert prosjekt alltid vil være krevende, men at det nettopp derfor er viktig å bekrefte forpliktelsen gjennom finansiering. Dersom dagens finansieringsnivå blir videreført, eller Kongressen vedtar en såkalt continuing resolution, vil NASA opprettholde sin forpliktelse overfor LISA.

Kan undersøke universets mest ekstreme hendelser

Thorpe sier han er glad for at oppdraget fortsetter. LISA skal kunne svare på spørsmål som bare kan undersøkes med et rombasert gravitasjonsbølgeobservatorium. Blant de vitenskapelige målene er å studere hvordan sorte hull oppstår og hvordan galakser dannes.

NASA opplyser at LISA kan bli følsomt nok til å registrere gravitasjonsbølger som oppsto kort tid etter Big Bang. Det kan gi forskerne mulighet til å teste teorier om universets opprinnelse.

Gravitasjonsbølger er forstyrrelser som sprer seg gjennom romtiden. De kan overføre energi og bevegelsesmengde, i tillegg til informasjon om systemene de oppsto i. Denne informasjonen hjelper astronomene med å forstå universet.

Fysikerne skal bruke LISA-data til å teste Albert Einsteins generelle relativitetsteori. Teorien tilsier at noen av de mest katastrofale kosmiske hendelsene, som sammensmeltinger av supermassive sorte hull, skal skape et helt bestemt gravitasjonsbølgesignal.

LISA blir mer følsomt for gravitasjonsbølger med lav frekvens enn jordbaserte observatorier som LIGO. Det passer med signalene forskerne antar at de mest massive sorte hullene lager.

«Den generelle relativitetsteorien gir en presis forutsigelse av hvordan bølgeformen skal se ut. Derfor vil ethvert lite avvik gi et hint om hva som foregår», sa Thorpe. «Jeg liker å tenke at dersom den generelle relativitetsteorien skulle bryte sammen – selv om jeg vanligvis ikke ville satse mot Einstein – kan dette være steder der den slutter å fungere.»

Andre ESA-samarbeid er mindre avklart

LISA er ikke det eneste felles vitenskapsprosjektet mellom NASA og ESA som er berørt av den amerikanske budsjettpolitikken. Et annet oppdrag, Mars-roveren Rosalind Franklin, har foreløpig unngått Det hvite hus’ kuttplaner.

NASA har lenge hatt ansvar for å sørge for oppskytningen av den europeiske roveren, i tillegg til vitenskapelige instrumenter og en rakett som skal bremse fartøyet under landingen på Mars. Trump-administrasjonen forsøkte å fjerne NASAs rolle, men finansiering Kongressen vedtok i fjor gjorde det mulig for NASA å reservere oppskytningen med en SpaceX-rakett i 2028.

Rosalind Franklin er foreløpig den eneste fremtidige Mars-roveren med NASA-deltakelse.

Situasjonen er mindre avklart for andre felles oppdrag. Røntgenobservatoriet New Athena skal etter planen skytes opp mot slutten av 2030-tallet. Målet er å bygge det største røntgenteleskopet noensinne og en etterfølger til NASAs fortsatt operative Chandra-observatorium, som ble skutt opp i 1999.

New Athena er, i likhet med LISA, planlagt som et europeiskledet oppdrag med et betydelig amerikansk bidrag. Domagal-Goldman sier at NASA er «fullt involvert» i samarbeidet med ESA om New Athena og fortsatt er «fullt forpliktet» til partnerskapet. Oppdraget fikk likevel ingen egen finansieringspost i NASAs budsjett for 2026.

Enda mer usikker er USAs store planlagte bidrag til ESAs neste Venus-oppdrag, EnVision. NASA utvikler selv Venus-oppdrag, og selv om byrået ikke formelt har kunngjort at det trekker seg fra EnVision-samarbeidet, har ESA allerede gått videre med kontrakter for å utvikle et radarbasert kartleggingsinstrument i Europa. Tidligere var planen at instrumentet skulle bygges ved NASAs Jet Propulsion Laboratory i California.

Fordi NASAs støtte har blitt mer usikker, måtte ESA ta stilling til radaren til EnVision. Oppdraget er planlagt skutt opp i 2031. I hvert fall for EnVision er ESA nå forberedt på å videreføre prosjektet på egen hånd.