Godartet prostataforstørrelse, medisinsk kalt benign prostatahyperplasi (BPH), er ikke kreft, men blir vanligere med alderen. Nå har forskere ved Johns Hopkins Kimmel Cancer Center i Sydney identifisert en celletype som kan bidra til å forklare hvorfor BPH nesten alltid utvikler seg i én bestemt del av prostatakjertelen.

Studien ble publisert 10. september i tidsskriftet The Journal of Pathology. Resultatene kan gi nye spor om de biologiske prosessene som fører til BPH, og på sikt bidra til mer presise metoder for forebygging og behandling.

Fant celler rundt urinrøret

Forskerne brukte enkeltcelle-RNA-sekvensering, en metode som viser hvilke gener som er aktive i individuelle celler. De undersøkte celler fra ulike områder i menneskelig prostatavev og fant en tidligere ikke-beskrevet undergruppe av basale epitelceller.

Cellene forekom særlig ofte rundt urinrøret, i den såkalte overgangssonen. Det er nettopp her BPH vanligvis starter. Cellene hadde høy aktivitet i genet WIF1, og vevsprøver fra menn med BPH inneholdt betydelig flere av disse cellene.

Supplerende laboratorieundersøkelser bekreftet at de såkalte WIF1-positive basale cellene er vanlige i overgangssonen, mens de nesten ikke finnes i den perifere og sentrale sonen.

Prostata består av flere anatomiske områder med ulike celleegenskaper og ulik sårbarhet for sykdom. BPH oppstår nesten alltid i overgangssonen, mens de fleste tilfeller av prostatakreft begynner i den perifere sonen.

Kan påvirke vevets utvikling

BPH innebærer at prostataceller vokser for mye. Når prostata blir større, kan den presse sammen urinrøret og gjøre det vanskeligere for urinen å passere. Det kan føre til hyppig vannlating, behov for å stå opp om natten, svak urinstråle og problemer med å tømme blæren helt.

«Selv om BPH rammer millioner av menn over hele verden, forstår forskerne fortsatt ikke fullt ut hvorfor tilstanden hovedsakelig utvikler seg i overgangssonen i prostata, mens andre deler av kjertelen forblir relativt upåvirket», sa studiens seniorforfatter Vasan Jegnasubramanian. Han er professor i onkologi, patologi, stråleonkologi og molekylær stråleforskning ved Johns Hopkins Kimmel Cancer Center, og leder universitetets program for presisjonsmedisin, inHealth.

Analysen tyder på at de WIF1-positive basale cellene har molekylære egenskaper som er knyttet til ombygging av vev. Det kan bidra til at prostata vokser. Cellene kan også kommunisere med naboceller og dermed muligens være med på å skape det biologiske miljøet som kjennetegner overgangssonen.

«Vi fant også at WIF1-positive basale celler har økt i antall i BPH-vev. Det åpner for muligheten for at de deltar i lokale prosesser som gjør overgangssonen særlig utsatt for BPH», sa førsteforfatter Rulins Wang.

Undersøkte nesten 130 000 celler

Forskergruppen ble ledet av Jegnasubramanian, forskeren Rulins Wang og Angelo De Marco, professor i patologi ved Johns Hopkins University School of Medicine og assisterende direktør for kreftforskningspatologi ved Kimmel Cancer Center.

Forskerne analyserte ikke-kreftvev fra prostata hos ti menn som hadde gjennomgått operasjon for lokalisert prostatakreft. Prøvene ble hentet fra de tre viktigste sonene i prostata. Til sammen undersøkte forskerne hvilke gener som var aktive eller inaktive i nær 130 000 enkeltceller.

Først kartla de de viktigste celletypene i prostata. Deretter undersøkte de basale epitelceller nærmere. Disse cellene bidrar til å danne den indre vevskledningen i prostata. Forskerne identifiserte fire ulike typer basale celler, hvorav én skilte seg ut med høy aktivitet i WIF1 og flere andre gener som var konsentrert i overgangssonen.

Studien viser en sammenheng mellom den nye celletypen og BPH, men funnene dokumenterer ikke alene at cellene forårsaker prostataforstørrelsen. Forskerne mener likevel at oppdagelsen kan gi et nytt utgangspunkt for å undersøke mekanismene bak sykdommen.

Resultatene kan danne grunnlag for videre forskning på hvordan BPH utvikler seg, og på om det senere er mulig å utvikle mer målrettede måter å forebygge, diagnostisere eller behandle den utbredte tilstanden på.

Studien har tittelen «A transition zone enriched WIF1 + basal cell subtype is associated with benign prostatic hyperplasia». Den er skrevet av Rulins Wang og kolleger og publisert i The Journal of Pathology i 2026. DOI-nummeret er 10.1002/path.70117.