Statens vegvesen har tatt i bruk ny måleteknologi for å få bedre oversikt over tilstanden på riks- og europaveiene. Gjennom et nasjonalt måleprogram er bæreevnen og oppbygningen på hele riks- og europavegnettet kartlagt.

Rapid Pavement Tester (Raptor) kombinerer tolv lasermålere med georadar. Måletraileren kan samle inn detaljerte data i vanlig trafikkfart, uten at trafikken må stanses. Erfaringene så langt viser at teknologien kan gi lavere kostnader, mer gjenbruk av eksisterende veimaterialer og bedre målretting av vedlikeholdstiltak.

Skiller mellom overflateskader og underliggende problemer

Tradisjonelle undersøkelser gir ofte punktvise målinger. Raptor kan i stedet samle inn kontinuerlige data over lange strekninger i hastigheter på opptil 80 km/t. Dermed blir det lettere å oppdage svake partier tidlig og prioritere tiltakene der behovet er størst.

– Til sammen gir dataene oss et bedre grunnlag for å finne årsakene til skader og velge tiltak som løser det underliggende problemet, sier Per Otto Aursand, prosjektleder i Statens vegvesen.

Målingene kan blant annet vise om problemene skyldes svakheter i selve vegkroppen eller undergrunnen, dårlige masser, for tynne lag eller andre forhold under asfalten.

– Måledataene kan vise om utfordringene skyldes svakheter i vegkropp eller undergrunn, dårlige masser, tynne lag eller andre forhold under asfalten. Slik kan vi unngå kostbare tiltak som ikke løser det egentlige problemet, sier Aursand.

E6-prosjekt sparte 1,4 millioner kroner

På en strekning av E6 i Troms var planen å forsterke hele veistrekningen etter at asfaltdekket hadde fått kortere levetid enn forventet. Raptor-målingene viste imidlertid at problemene i hovedsak var konsentrert til enkelte svake punkter.

Image 28: Bilde med kart til venstre og foto av veg til høyre.
Foto avots: vegvesen.no · kilde ↗

Det gjorde det mulig å gå fra generelle til målrettede tiltak. Kostnadene ble redusert fra 3,6 til 2,2 millioner kroner – en besparelse på 1,4 millioner kroner. Samtidig er tiltakene forventet å gi veien lengre levetid.

Ved å kombinere måledataene med registrerte skader kunne Statens vegvesen identifisere hvor innsatsen var mest nødvendig, i stedet for å forsterke hele strekningen.

Gjenbrukte 43 prosent av vegoverbygningen på E8

I prosjektet E8 Storskreda–Kantones i Troms ble måledataene tatt i bruk allerede i reguleringsplanfasen. Informasjonen gjorde det mulig å prioritere videre undersøkelser og komme tidligere i gang med planleggingen.

Resultatet var at 43 prosent av den eksisterende vegoverbygningen kunne beholdes og gjenbrukes i den nye veien. Det ga både økonomiske og miljømessige gevinster gjennom redusert ressursbruk og lavere klimagassutslipp.

På E134 viste målingene at ny vei var best

Teknologien kan også vise når gjenbruk eller utvidelse av eksisterende vei ikke er en god løsning.

Image 29: Oppgravd veg og en som måler med målestokk til venstre i bildet og kart til høyre.
Foto avots: vegvesen.no · kilde ↗

På E134 Våg–Ersland i Rogaland skulle prosjektet undersøke om den eksisterende veien kunne breddeutvides. Bæreevnemålingene viste omfattende svakheter i konstruksjonen, og oppgravingsprøver bekreftet funnene.

Undersøkelsene avdekket blant annet telefarlige masser og organiske materialer under veien. Konklusjonen ble at det var mer hensiktsmessig å bygge ny vei enn å investere i en konstruksjon med store underliggende svakheter.

Skal gi bedre beslutninger på E14

På E14 mellom Stjørdal og riksgrensen i Trøndelag er dataene brukt i flere delprosjekter. Raptor-målingene har gjort det mulig å analysere lange strekninger uten omfattende punktmålinger. Samtidig har de gitt informasjon om lagtykkelser og hvordan veien er bygget opp.

Statens vegvesen mener dette gir et bedre beslutningsgrunnlag når nye tiltak skal planlegges og prosjekteres.

– Bedre kunnskap om vegkonstruksjonen gjør det mulig å arbeide mer forebyggende, forlenge levetiden og bruke pengene der de gir størst nytte, sier Per Otto Aursand i Statens vegvesen.

Slik fungerer Raptor

Rapid Pavement Tester er en måletrailer som belaster veien med ti tonn aksellast. Laserne registrerer hvordan veibanen bøyer seg under belastningen. Disse dataene brukes til å beregne veiens bæreevne og finne eventuelle svake områder i konstruksjonen.

Georadaren viser hvordan veien er bygget opp, og hvor tykke de ulike lagene er. Målingene kan utføres i hastigheter på opptil 80 km/t uten å stanse trafikken. Ti kilometer vei kan måles på rundt åtte minutter.

Ved å kombinere informasjonen fra lasermålerne og georadaren får Statens vegvesen et mer detaljert grunnlag for vedlikehold, forsterkning og planlegging av nye veiprosjekter.