En lite studert type immunceller kan gi en ny måte å angripe småcellet lungekreft (SCLC) på. Forskere ved Walter and Eliza Hall Institute of Medical Research (WEHI) i Australia fant at såkalte gamma-delta (γδ)-T-celler kan oppdage og drepe kreftcellene i laboratorieforsøk.

Den nylig publiserte undersøkelsen tyder samtidig på at eksisterende legemidler kan forsterke responsen. Det kan på sikt utvide mulighetene for immunterapi, men funnene viser foreløpig ikke at behandlingen virker hos pasienter.

En kreftform som ofte skjuler seg

Omtrent 10 til 15 prosent av alle lungekrefttilfeller klassifiseres som småcellet lungekreft. Sykdommen forbindes ofte med miljørelaterte risikofaktorer som røyking eller eksponering for farer som radon. Den sjeldne, men svært raskt voksende kreftformen har fått navnet sitt fordi cellene ser uvanlig små ut.

Ikke-småcellet lungekreft, som adenokarsinomet pave Leo XIV fikk diagnosen med, har ofte god respons på kirurgi, cellegift og immunterapi når sykdommen oppdages tidlig. For avansert småcellet lungekreft er cellegift kombinert med immunterapi nå standardbehandling, men langvarige responser er fortsatt uvanlige. Ifølge WEHI er femårsoverlevelsen under 7 prosent.

«I flere tiår har vi visst at småcellet lungekreft er eksepsjonelt flink til å skjule seg for immunforsvaret. Vi har funnet en immuncelle som ser ut til å kunne se gjennom forkledningen», sier seniorforfatter og laboratorieleder Kate Sutherland.

En av forklaringene er at svulstene kan endre genene sine slik at de undertrykker produksjonen av MHC-I-molekyler. Disse molekylene gjør det mulig for konvensjonelle T-celler å kjenne igjen kreft gjennom proteinbiter på overflaten av tumorcellene.

Fant cellene hos alle pasientene

Gamma-delta-T-celler skiller seg fra konvensjonelle T-celler. Denne lille undergruppen av immunceller i blod og vev kan oppdage cellestress, noe som potensielt gjør dem i stand til å registrere kreftceller som ellers har blitt vanskelige for immunforsvaret å identifisere.

For å undersøke aktiviteten deres hos pasienter med småcellet lungekreft analyserte forskerne tumorprøver og biopsier fra ikke-påvirket vev fra tolv pasienter. De brukte enkeltcelle-RNA-sekvensering og immunfenotyping. Gamma-delta-T-celler ble funnet i prøvene fra alle pasientene, og analysene viste tegn til at cellene hadde egenskaper som kunne gjøre dem i stand til å angripe kreftcellene.

Forskerne analyserte også data fra to tidligere kliniske studier. Pasienter med svulster som hadde sterkere signaler fra gamma-delta-T-celler, hadde en tendens til bedre totaloverlevelse når de fikk behandling med immun-sjekkpunkthemmere under cellegiftbehandling. Dette viser en sammenheng, men ikke at gamma-delta-T-cellene alene var årsaken til bedre overlevelse.

Testet to eksisterende legemidler

Med utgangspunkt i funnene laget teamet miniatyrmodeller av kreften i laboratoriet ved hjelp av donerte SCLC-celler. Der testet de eksisterende behandlinger som kunne få gamma-delta-T-cellene til å angripe svulstene.

Den ene tilnærmingen brukte tarlatamab. Legemiddelet kobler det tumorassosierte proteinet DLL3 til CD3-reseptoren på T-celler og bringer dermed T-cellene tettere på kreftcellene. I cellekulturer fant forskerne at gamma-delta-T-celler kunne drepe kreftcellene når legemiddelet ledet dem mot svulsten.

Den andre tilnærmingen brukte zoledronat, et legemiddel som allerede brukes mot benskjørhet og komplikasjoner ved kreft som rammer skjelettet. Medisinen endret signalveier inne i kreftcellene og gjorde dem mer mottakelige for angrep fra en undergruppe av gamma-delta-T-celler.

Funnene åpner også for behandlinger der gamma-delta-T-celler tas ut av pasienten, økes i antall utenfor kroppen og deretter føres tilbake for å bekjempe kreften. Slike behandlinger, kjent som adoptiv celleterapi, undersøkes allerede ved andre kreftformer.

Zoledronat kan også vise seg å kunne øke antallet og aktiviteten til disse immuncellene, mens tarlatamab kan bidra til å styre angrepet mot svulstene.

Behov for større studier

Det trengs større studier med flere donerte prøver og dyremodeller for å fastslå hvilke pasienter som eventuelt kan ha nytte av tilnærmingen, og om den kan forbedre overlevelsen.

Studien peker foreløpig på en lite påaktet del av immunforsvaret som kan bidra til å overvinne en av småcellet lungekrefts mest vedvarende forsvarsmekanismer. Fremtidige behandlinger kan kanskje utnytte gamma-delta-T-celler i stedet for å basere seg utelukkende på konvensjonelle T-celler.