En SpaceX Falcon 9-rakett forvandlet den tidlige morgenhimmelen til et spektakulært lysshow da den skjøt opp 13. oktober 2026. Raketten fraktet et Dragon-fartøy, og da den steg over bakken, belyste sollyset de ekspanderende eksosstrømmene.

Resultatet ble en enorm, lysende form som minnet om en manet. Fenomenet kalles en «jellyfish» og oppstår når en rakett skytes opp nær soloppgang eller solnedgang. Sollyset treffer eksosen høyt i atmosfæren og får den spredte skyen til å lyse sterkt mot den mørkere himmelen under.

Var synlig over store deler av USA

Oppskytingen fant sted klokken 06.33 lokal tid, angitt som EDT, fra Space Launch Complex 40 ved Cape Canaveral Space Force Station i Florida. De opplyste eksosstrømmene kunne ses over det østlige USA, og ga observatører et tydelig syn av rakettens ferd ut i rommet.

Oppdraget var SpaceX’ 35. kommersielle forsyningsferd for NASA. Dragon-fartøyet fraktet vitenskapelige eksperimenter, nødvendige forsyninger og utstyr til Den internasjonale romstasjonen.

Skal levere nye solcellepaneler til romstasjonen

Blant lasten er det siste settet med utrullbare solcellepaneler til Den internasjonale romstasjonen. Panelene er kjent som IROSAs og skal etter planen installeres senere i høst. De skal bidra til å levere strøm til laboratoriet i bane rundt jorden.

Fartøyet har også med seg utstyr til flere vitenskapelige undersøkelser som kan føre til fremskritt innen medisin og materialvitenskap.

Skal undersøke kunstige netthinner og hjernevev

Ett av forsøkene skal undersøke hvordan kunstige netthinner kan produseres i mikrogravitasjon. Den nesten fraværende tyngdekraften gir forhold som er vanskelige å gjenskape på jorden. Forskningen kan bidra til å utvikle teknologi som kan gjenopprette synet hos personer med enkelte former for synstap.

Et annet forsøk skal bruke tredimensjonale modeller av hjertevev for å utvikle mer effektive metoder for legemiddeltesting under framtidige romferder.

Andre eksperimenter skal undersøke hvordan en ny type glass dannes i mikrogravitasjon, og studere hjerneorganoider – små modeller av hjernevev som dyrkes fra celler. Modellene kan hjelpe forskere med å finne nye mål for behandling av nevrologiske sykdommer, blant annet Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og multippel sklerose.