Strømforbruket i Norge var på sitt høyeste nivå for et tredje kvartal siden tidsserien startet i 2020. Husholdningene stod for 6,8 TWh, fordelt på 6,4 TWh i boliger og rundt 0,4 TWh i hytter og fritidshus.

Boliger, hytter og fritidshus utgjorde dermed 24,5 prosent av det samlede strømforbruket i tredje kvartal 2026. – Strømforbruk i boliger, hytter og fritidshus utgjorde 24,5 prosent av samlet strømforbruk i 3. kvartal i år, sier Magne Holstad, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Kjøligere vær bidro til høyere forbruk

En betydelig del av strømforbruket i norske husholdninger går til oppvarming. Tall fra Meteorologisk institutt viser at august i år hadde en gjennomsnittstemperatur for landet som var 0,5 grader under normalen, mens september var 0,7 grader over normalen.

Til sammenlikning lå august og september 2025 henholdsvis 0,3 og 2,2 grader over normalen. Referanseperioden Meteorologisk institutt bruker, er årene 1991–2020.

Strømforbruket i primærnæringene økte med 9,8 prosent fra tredje kvartal 2025 til tredje kvartal 2026. I sekundærnæringene var økningen 0,8 prosent, mens tertiærnæringene hadde en oppgang på 1,0 prosent. Tertiærnæringene omfatter tjenesteytende næringer og transportnæringer.

Økt forbruk i kraftintensiv industri

Strømforbruket til utvinning av råolje og naturgass økte med 3,7 prosent fra tredje kvartal i fjor, til 2,8 TWh. Forbruket omfatter mottaks- og prosesseringsanlegg for råolje og naturgass på land, samt installasjoner på norsk sokkel med kabelforbindelse til fastlandet. Denne delen stod for 10 prosent av det samlede strømforbruket i tredje kvartal 2026.

Kraftintensiv industri brukte 9,6 TWh i kvartalet. Det var en økning på 1,9 prosent fra samme periode året før. Kraftintensiv industri omfatter produksjon av papirmasse, papir og papp, kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller.

– Det klart største bidraget til oppgangen kom fra produksjon av aluminium og andre metaller som hadde en oppgang på 7,5 prosent, sier Magne Holstad.

Forbruket i produksjonen av kjemiske råvarer falt samtidig med 8,9 prosent, mens forbruket i produksjonen av jern, stål og ferrolegeringer gikk ned 8,3 prosent. Samlet stod kraftintensiv industri for 35 prosent av strømforbruket i tredje kvartal.

Strømproduksjonen falt

Strømproduksjonen endte på 31,3 TWh i tredje kvartal 2026. Det er 8,6 prosent mindre enn i samme kvartal året før og 5,8 prosent under gjennomsnittlig kraftproduksjon i tredje kvartal de foregående fem årene.

– Det var nedgang i vannkraftproduksjon i alle prisområder, bortsett fra i Nord-Norge, hvor produksjonen gikk opp med rundt 16 prosent fra 3. kvartal i fjor, sier Magne Holstad.

Norges strømnett er delt inn i fem prisområder fordi overføringskapasiteten ikke er tilstrekkelig til å balansere forbruk og produksjon i hele landet i alle situasjoner. Prisområdene er NO1 Sørøst-Norge, NO2 Sørvest-Norge, NO3 Midt-Norge, NO4 Nord-Norge og NO5 Vest-Norge.

De regionale forskjellene i strømproduksjonen henger sammen med ulik tilgang på vannressurser. Ved inngangen til tredje kvartal lå fyllingsgraden i vannmagasinene i NO4 godt over normalen, mens vannstanden i resten av landet var på et lavere nivå.

Vannkraften dominerer fortsatt

Vannkraften stod for litt under 89 prosent av den samlede strømproduksjonen i tredje kvartal. Vannkraftproduksjonen var 27,7 TWh, en nedgang på 10,6 prosent fra samme kvartal i 2025. Det var vannkraften som trakk den totale produksjonen ned sammenliknet med året før.

Solkraftproduksjonen økte derimot. Solcelleanlegg leverte 165 GWh til strømnettet i tredje kvartal, 19 prosent mer enn i samme kvartal i 2025. Det er det høyeste nivået som er registrert for et tredje kvartal i tidsserien, som går tilbake til 2020.

I datagrunnlaget fra Elhub registreres bare strømmen som solkraftprodusenter mater inn på kraftnettet. Det skjer typisk når produksjonen overstiger eget forbruk, noe som innebærer at den totale solkraftproduksjonen blir underestimert.

Solkraftproduksjonen i Norge er først og fremst konsentrert i tettbygde strøk i Sørøst- og Sørvest-Norge. Den samlede produksjonen fra solcelleanlegg er fortsatt lav, men antallet installasjoner øker jevnt. Den årlige solkraftproduksjonen økte fra 26 GWh i 2020 til over 346 GWh i 2025. Produksjonen varierer mye gjennom året, med svært lav produksjon om vinteren.

Solkraft stod for 0,5 prosent av den samlede strømproduksjonen i tredje kvartal.

Vindkraften satte også rekord

Vindkraftproduksjonen endte på 2,8 TWh i tredje kvartal 2026. Det er 9,2 prosent mer enn i samme kvartal året før og det høyeste nivået som er registrert for tredje kvartal i tidsserien, som går tilbake til 1999.

Vindkraftproduksjonen vokste markant fra 2016 til 2022, drevet av utbyggingen av mange nye vindkraftverk. De siste årene har utviklingen flatet ut, og forskjellene mellom kvartalene avhenger i større grad av vindforholdene gjennom året og mellom år.

Vindkraftens andel av den samlede produksjonen var 9 prosent i tredje kvartal 2026. Varmekraftproduksjonen økte med 14 prosent fra samme kvartal året før og utgjorde rundt 2 prosent av totalproduksjonen.

Mindre nettoeksport enn året før

Norge eksporterte 6 TWh strøm i tredje kvartal og importerte 4 TWh. Nettoeksporten endte dermed på 2 TWh, mot 5,4 TWh i samme kvartal i 2025. Det var nettoeksport av strøm i alle månedene i tredje kvartal.

Utvekslingen mellom landene påvirkes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, strømprisene og kapasiteten på overføringslinjene.