D-vitamin hjelper kroppen med å ta opp kalsium og opprettholde sterke knokler. Vitaminet spiller også en rolle for muskler, nervesystemet og immunforsvaret. I Storbritannia anbefales innbyggerne å vurdere et daglig tilskudd på 10 mikrogram D-vitamin i de mørke månedene, fordi sollyset da vanligvis ikke er sterkt nok til at huden produserer tilstrekkelige mengder.

Det finnes hovedsakelig to former for D-vitamin i kosttilskudd: D2, også kalt ergokalsiferol, og D3, eller kolekalsiferol. D2 fremstilles vanligvis fra sopp eller gjær som er utsatt for ultrafiolett lys. D3 er den samme formen som huden produserer når den utsettes for ultrafiolett B-stråling.

D2 og D3 behandles ulikt i kroppen

Selv om D2 og D3 ofte omtales som likeverdige kilder til det samme vitaminet, viser informasjon fra USAs nasjonale helsemyndigheter, NIH, at D3 vanligvis øker D-vitaminnivået mer og bidrar til at nivået holder seg høyere over lengre tid enn D2.

Etter at D-vitamin er tatt opp i kroppen, gjennomgår det flere omdanninger. Leveren omdanner vitaminet til 25-hydroksyvitamin D, som vanligvis måles i blodprøver for å vurdere en persons D-vitaminstatus. D2 danner 25-hydroksyvitamin D2, mens D3 danner 25-hydroksyvitamin D3.

Det er nivået av den D3-avledede formen som kan synke etter bruk av D2, viser nyere data. En studie publisert i tidsskriftet Nutrition Reviews i 2025 samlet resultater fra randomiserte, kontrollerte studier. Forskerne kom fra University of Surrey, John Innes Centre og Quadram Institute Bioscience.

Totalt ble 20 studier gjennomgått, men 11 av dem inneholdt data som kunne brukes i hovedmetaanalysen. Sammenlignet med personer som ikke fikk D2-vitamin, hadde de som tok tilskuddet betydelig lavere konsentrasjon av 25-hydroksyvitamin D3. Avhengig av analysemetoden var den gjennomsnittlige nedgangen på om lag 9 til 18 nanomol per liter.

Forskerne vet ikke sikkert hvorfor nivået synker

Resultatet betyr ikke at D2 ganske enkelt fjerner D-vitamin fra kroppen, eller at D2 nødvendigvis er skadelig. D2 øker selv nivået av 25-hydroksyvitamin D2 og kan bidra til å forbedre den samlede D-vitaminstatusen. Det overraskende funnet er heller at en økning i den ene formen ser ut til å sammenfalle med en reduksjon i den andre.

«D-vitamintilskudd er viktig, særlig fra oktober til mars, når kroppen vår ikke kan få D-vitamin fra sollyset i Storbritannia. Vi oppdaget imidlertid at D2-vitamintilskudd faktisk kan redusere D3-nivået i kroppen, og dette er en tidligere ukjent effekt av slike tilskudd. Studien tyder på at D3-vitamintilskudd, med individuelle hensyn tatt i betraktning, kan være gunstigere enn D2 for de fleste», sa Emily Brown, forsker ved University of Surrey og hovedforfatter av studien.

Forskerne har foreløpig ingen entydig forklaring på fenomenet. En mulig forklaring er at kroppen har mekanismer som regulerer D-vitaminomsetningen. Når konsentrasjonen av D-vitaminmetabolitter øker, kan kroppen sette opp nedbrytningen og utskillelsen for å opprettholde balansen.

En økning i D2 kan derfor tenkes å bidra til at allerede eksisterende 25-hydroksyvitamin D3 skilles ut. Tidligere eksperimenter tyder også på at samspillet kan gå begge veier: D3 kan i enkelte tilfeller redusere nivået av D2-avledede metabolitter.

Veganske D3-kilder er allerede tilgjengelige

D3 som tradisjonelt brukes i kosttilskudd, fremstilles ofte fra lanolin, et fettstoff som finnes i saueull. Det finnes imidlertid også D3-kilder uten animalsk opprinnelse, blant annet fra lav. Det er relevant for personer som følger et vegansk eller annet plantebasert kosthold.

Katherine Martin, gruppeleder ved John Innes Centre, sa at metaanalysen viser hvor viktig det er å sikre tilgang til plantebasert D3-vitamin i Storbritannia. Utviklingen av slike produkter er blitt mer praktisk fordi det allerede finnes plantebaserte og andre ikke-animalske råvarer på markedet, blant annet D3 fremstilt fra lav.

Mulige forskjeller i immunforsvaret

Resultatene samsvarer med tidligere forskning som tyder på at D2 og D3 kan ha ulik effekt, ikke bare når det gjelder hvor mye de øker D-vitaminnivået i blodet. I en studie publisert i Frontiers in Immunology undersøkte forskere ledet av University of Surrey-professor Colin Smith hvordan de to vitaminformene påvirket genaktiviteten i blodet.

Forskerne fant tydelige forskjeller, blant annet i aktiviteten i immunforsvaret. D3 så ut til å stimulere aktivitet knyttet til signaloverføring fra type I-interferoner, mens D2 ikke viste den samme effekten.

Type I-interferoner er signalproteiner som varsler celler om at en infeksjon er under utvikling. De utgjør en viktig del av kroppens tidlige forsvar mot virus og andre sykdomsfremkallende mikroorganismer.

«Vi har vist at D3, men ikke D2, ser ut til å stimulere kroppens system for signaloverføring fra type I-interferoner – en viktig del av immunforsvaret som utgjør den første forsvarslinjen mot bakterier og virus. En god D3-status kan dermed bidra til å hindre virus og bakterier i å etablere seg i kroppen», sa Smith.

Immunfunnene må likevel ikke tolkes som bevis på at D3-tilskudd forebygger en bestemt infeksjon. Endringer i genaktivitet og immunsignaler betyr ikke nødvendigvis at færre mennesker blir syke. Det trengs større kliniske studier for å avklare hva forskjellene betyr for helse i hverdagen.

Nyere forskning gjør bildet mer nyansert

Studier som er publisert etter analysen fra 2025, har gjort helhetsbildet mer nyansert. En systematisk oversikt og metaanalyse fra 2026 vurderte 26 randomiserte studier av D2-vitamin.

Den konkluderte med at D2 reduserte nivået av paratyreoideahormon betydelig og ga en liten økning i kalsiumkonsentrasjonen i blodet. Det viser at D2 har en tydelig biologisk effekt i kroppen, selv om tilskuddet kan redusere nivået av sirkulerende D3.

Et lavere D3-nivå bør derfor ikke tolkes som bevis på at D2 er ineffektivt. NIH opplyser fortsatt at både D2 og D3 kan øke det samlede D-vitaminnivået i blodet. Forskjellen er at den samlede forskningen taler til fordel for D3 dersom målet er en større økning som varer lenger.

Dette samsvarer med tidligere metaanalyser der de to vitaminformene er sammenlignet direkte. I én analyse av 24 studier ble D3 funnet å være mer effektivt enn D2 for å forbedre den samlede D-vitaminstatusen. En annen metaanalyse kom til en lignende konklusjon og undersøkte hyppig bruk av vitaminet.

Uklart om forskjellen påvirker helsen

Det viktigste ubesvarte spørsmålet er ikke lenger om D2 kan redusere mengden sirkulerende D3. Data fra randomiserte studier tyder tydelig på at det kan skje. Det som fortsatt er uklart, er om nedgangen fører til forskjeller som har praktisk betydning for helseutfall.

Forskerne mener det trengs mer forskning for å forstå hvordan D2 og D3 omsettes i kroppen, om de to formene faktisk påvirker immunforsvaret på vesentlig forskjellige måter, og om D3 bør regnes som det foretrukne tilskuddet for personer som ikke har en særskilt grunn til å bruke D2.

Martin Warren, vitenskapelig leder ved Quadram Institute, understreket at D-vitaminmangel er et betydelig folkehelseproblem. Mangelen er særlig utbredt i vintermånedene blant innbyggere i Storbritannia.

«Å løse dette problemet med den mest effektive formen for D-vitamintilskudd eller beriking er svært viktig for helsen til hele befolkningen», sa Warren.

De tilgjengelige dataene peker stadig tydeligere på at det har betydning hvilken D-vitaminform som står på etiketten. Både D2 og D3 kan bidra til den samlede D-vitaminstatusen, men de er ikke nødvendigvis likeverdige når det gjelder hvordan kroppen omsetter dem. D3 ser ut til å ha en fordel dersom målet er å øke D-vitaminnivået og holde det oppe over tid. Om disse biokjemiske forskjellene også gir vesentlige forskjeller i langsiktig helse, er fortsatt ikke avklart.