En stor studie ledet av forskere ved Rutgers University peker på en mulig sammenheng mellom mye brukte diabetes- og slankemedisiner og en sjelden tilstand i synsnerven. Tilstanden, iskemisk optikusnevropati, kan føre til plutselig synstap som i noen tilfeller blir varig.

Forskerne understreker at studien ikke viser at legemidlene direkte skader synsnerven. Den viser en sammenheng, og forskjeller i deltakernes underliggende helse kan også være en del av forklaringen på den økte risikoen.

Tre til fire ekstra tilfeller per 10.000 pasienter

Studien er publisert i Annals of Internal Medicine og bygger på opplysninger fra en stor database med amerikanske voksne mellom 18 og 65 år med type 2-diabetes. Forskerne undersøkte pasienter som nylig hadde begynt med medisiner for å behandle sykdommen, blant dem GLP-1-reseptoragonister.

Legemiddelgruppen omfatter semaglutid, som selges som Ozempic og Wegovy, og tirzepatid, som selges som Mounjaro og Zepbound. GLP-1-legemidler brukes for å regulere blodsukker og vekt, og kan også redusere risikoen for enkelte hjerte- og karsykdommer og nyreproblemer. Samtidig undersøker forskere fortsatt mulige bivirkninger etter hvert som bruken blir mer utbredt.

Bruk av GLP-1-legemidler var knyttet til en moderat økt risiko for iskemisk optikusnevropati. Tilstanden var sjelden, men konsekvensene kan være alvorlige.

«Selv om iskemisk optikusnevropati var sjelden, er den klinisk viktig fordi den kan gi plutselig synstap», sier Chintan Dave ved Center for Pharmacoepidemiology and Treatment Science ved Rutgers Institute for Health, Health Care Policy and Aging Research. «Risikoøkningen var liten – om lag tre til fire ekstra tilfeller per 10.000 pasienter behandlet med GLP-1-legemidler over 18 måneder – men klinikere og pasienter bør kjenne til denne mulige sammenhengen.»

Flere tilfeller blant menn og eldre deltakere

Forskerne mener videre sikkerhetsovervåking er særlig viktig fordi GLP-1-legemidlene nå brukes bredt, både av personer med og uten type 2-diabetes. Selv med den observerte risikoøkningen er den absolutte risikoen fortsatt lav.

Blant deltakerne som fikk øyesykdommen, var tilfellene vanligere blant menn og blant de eldste deltakerne i studiegruppen. Dave, som er førsteamanuensis ved Ernest Mario School of Pharmacy og studiens førsteforfatter, peker på at mange av pasientene enten var menn eller var mellom 50 og 65 år.

Han understreker at rask vurdering hos øyelege kan være særlig viktig for personer som allerede har høyere grunnrisiko, ettersom tilstanden kan gi plutselig synstap og synstapet kan bli varig.

Skader ofte deler av synet på ett øye

Iskemisk optikusnevropati oppstår når blodtilførselen til synsnerven reduseres. Synsnerven formidler synsinformasjon fra øyet til hjernen, og skade på nerven kan derfor gi betydelige synsproblemer.

Mer enn 80 prosent av tilfellene anslås å gjelde den ikke-arterittiske fremre formen av tilstanden. Da blir blodforsyningen til den fremre delen av synsnerven for dårlig, noe som kan skade nerven og svekke synet.

Synstapet blir ofte varig. Omtrent en tredel av de rammede får ifølge Dave en viss bedring, som som regel skjer i løpet av de første seks månedene. Selv når synet bedres, vil det vanligvis være en grad av synsnedsettelse igjen.

Tilstanden fører som regel ikke til full blindhet, men rammer deler av synsfeltet på ett øye. Plutselig tåkesyn, mørkere syn eller manglende områder i synsfeltet kan være symptomer. Forskerne fremhever at slike plutselige synsendringer bør vurderes raskt av helsepersonell, særlig hos personer som kan ha forhøyet risiko.

Forskergruppen omfattet også Kamika Reynolds og Kimberly O'Malley ved Institute for Health samt Jason Roy ved Rutgers School of Public Health.