Restene etter en «gjestestjerne» som kinesiske og japanske astronomer så på himmelen i 1181, har avslørt nye detaljer. Pa 30, som antas å være etterlevningene etter supernovaen SN 1181, ligger rundt 7500 lysår unna i stjernebildet Cassiopeia.

De nye observasjonene viser at de fyrverkerilignende filamentene rundt objektet ikke er glatte striper av materiale. I stedet består de av kjeder med små, tette gassknotter.

En supernova med en kjent dato

SN 1181 har fått navnet sitt fordi astronomer i Kina og Japan registrerte at den dukket opp på himmelen i 1181. Den kunne sees med det blotte øyet i Cassiopeia, og åtte bevarte tekster daterer synligheten til mellom 4. og 6. august samme år. Objektet forble synlig i 185 dager.

«Det er sjelden man får så mange detaljer om en supernova som kan dateres til en bestemt uke i historien», sier Timothy Cunningham, førsteamanuensis i astronomi og astrofysikk ved University of Warwick. Han ledet et internasjonalt forskerteam som undersøkte objektet.

SN 1181 er én av bare fem supernovaer i Melkeveien som er kjent for å ha blitt observert fra jorden før teleskopet ble oppfunnet. De første optiske instrumentene dukket opp i Nederland i 1608.

Ti ganger flere filamenter

Det nye bildet er tatt med Gemini North-teleskopet på Mauna Kea på Hawaii. Teleskopet har avbildet omtrent ti ganger flere filamentstrukturer i Pa 30 enn det som tidligere har vært mulig å se.

Detaljnivået gir astronomene nye ledetråder om den uvanlige eksplosjonen og miljøet rundt stjernen før den eksploderte.

«Disse bildene gir oss det klareste bildet hittil av strukturen i Pa 30, og den er ikke slik vi forventet», sier Cunningham, hvis team har publisert funnene i The Astrophysical Journal.

«Filamentene består av kjeder med små knotter i stedet for jevne striper. Det gir nye begrensninger på hva slags rommiljø som fantes rundt stjernen før eksplosjonen, og på de fysiske prosessene som har formet det ekspanderende utkastede materialet», sier han.

De knutelignende strukturene kan ha oppstått på grunn av variasjoner i temperatur eller tetthet i materialet rundt stjernen mens restene etter eksplosjonen ekspanderte.

En stjerne overlevde eksplosjonen

Pa 30 har også en annen uvanlig egenskap: En overlevende stjerne befinner seg nesten nøyaktig i sentrum av restene. Det er svært uvanlig, fordi en supernovaeksplosjon vanligvis sender stjerner bort fra de opprinnelige posisjonene sine.

Forskerne mener plasseringen tyder på at den opprinnelige eksplosjonen var svært symmetrisk.

Pa 30 antas dessuten å være en supernova av typen Iax. Til forskjell fra vanlige type Ia-supernovaer, som ødelegger stjernen, er en type Iax en svakere og ufullstendig eksplosjon av en hvit dverg. En slik eksplosjon kan etterlate en rest som omtales som en «zombiestjerne».

Pa 30 er det eneste kjente eksempelet på en type Iax-supernova.