Forskere ved Flinders University i Sør-Australia har gjennomgått flere studier fra de siste 20 årene om vanillins rolle i sårtilheling og lokal legemiddellevering. Resultatene ble publisert denne måneden i International Journal of Pharmaceutics.

Funnene kan få betydning for personer med kroniske sår – skader som ikke gror innen normal tid, ofte fordi en infeksjon gjør at såret blir værende i betennelsesfasen. Diabetiske fotsår og kirurgiske sår som ikke gror, er eksempler på slike skader.

Kan inngå i selvreparerende bandasjer

Vanillin kan samtidig fungere som et aktivt helende stoff og som en kjemisk kryssbinder. Aldehydstrukturen gjør at stoffet kan danne dynamiske og reversible bindinger, såkalte Schiffske baser, med naturlige polymerer som kitosan. Det kan brukes til å lage selvreparerende hydrogeler og sårbandasjer.

Molekylet er amfifilt, noe som betyr at det binder både vann og olje. Derfor kan vanillin relativt enkelt bygges inn i ulike systemer for lokal legemiddellevering. Stoffet kan også passere gjennom cellemembraner.

Disse egenskapene kan gjøre vanillin nyttig mot bakterieinfeksjoner i åpne sår og bidra til å forsterke effekten av tradisjonelle antibiotika mot resistente bakterier.

Kan dempe betennelse og støtte hudens reparasjon

Vanillin fungerer også som en antioksidant. Det kan nøytralisere ustabile molekyler som samler seg i sår som ikke gror, og som kan skade cellene. Stoffet kan dermed bidra til at skadet vev vender tilbake til en mer normal tilstand ved å redusere produksjonen av betennelsessignaler og få immunceller til å gå over i en fase som støtter vevsreparasjon.

Gjennomgangen viser også at vanillin stimulerer viktige hudceller, blant annet keratinocytter og fibroblaster, til å bevege seg over det skadde området. Det kan bidra til at såret lukkes raskere. Vanillin kan dessuten hjelpe huden med å omdanne midlertidig kollagen til sterkere, modent kollagen, noe som kan styrke den nye huden mens såret lukkes.

Stoffet kan kombineres med hjelpematerialer som kitosan for å lage fuktige gelbandasjer, 3D-printede strukturer og bandasjer av nanofibre. Slike materialer skal hindre at vanillin vaskes bort før det rekker å virke på såret.

Lovende resultater i dyreforsøk

I studiene som Flinders-forskerne gjennomgikk, ble disse bandasjene brukt på ulike typer langsomt helende hudsår hos mus og rotter. Dyrene ble fulgt i omtrent én til tre uker.

Studiene tydet på at bandasjer tilsatt vanillin fikk sårene til å gro betydelig raskere enn tradisjonelle bandasjer. Etter to til tre uker var 94–96 prosent av såret ofte lukket.

Behandlingen reduserte også dannelsen av betennelsessignaler som kan føre til langvarig hevelse. Samtidig ble dannelsen av nye blodårer stimulert, slik at vevet som var under reparasjon, fikk tilført næringsstoffer. Hudceller tålte forbindelsen godt ved riktig konsentrasjon.

Flere spørsmål må besvares før bruk på mennesker

Vanillin kan ifølge forskerne brukes sammen med eksisterende metoder for behandling av kroniske sår, med mål om å gjøre behandlingen raskere og mer effektiv. Flinders-teamet har omtalt stoffet som «en lovende kandidat for utvikling av neste generasjons terapeutiske preparater».

En syntetisk variant av vanillin er dessuten billig å produsere og kan fremstilles i store mengder. Før vanillinbandasjer eventuelt kan utvikles til kommersielle medisinske produkter, trengs det likevel mer forskning.

Forskerne må blant annet finne ut hvordan vanillin som påføres lokalt, trenger inn i skadet hud, og hvor dypt det når vevet. Det må også avklares hvor mye av effekten som kommer fra selve forbindelsen, og hvor mye som skyldes metabolitter som dannes når enzymer i hudcellene bryter ned vanillin.