Afrikas landskap endres over tid som følge av bevegelser i jordas tektoniske plater. Få steder er denne utviklingen like synlig som i Øst-Afrika, der en omtrent 60 kilometer lang strekning av bakken åpnet seg i løpet av ti dager i 2005. Sprekken har fortsatt å utvide seg siden.

På lang sikt kan prosessen føre til at en del av kontinentet løsriver seg og at det dannes et nytt hav. Det er imidlertid snakk om et svært langsiktig scenario. Sprekker og andre brudd i jordoverflaten som er registrert i flere afrikanske land siden 2005, har allerede skapt uro blant innbyggerne.

Samtidig gir utviklingen forskere en sjelden mulighet til å studere hvordan planeten vår er blitt formet. Den østafrikanske riften er en aktiv riftdannelsessone på kontinentet. Jordas faste ytre lag kalles litosfæren, og er delt inn i mange tektoniske plater – store masser av fast berg som beveger seg i forhold til hverandre med ulik hastighet.

To plater beveger seg fra hverandre

Når platene beveger seg fra hverandre, oppstår det sprekker langs grensene mellom dem. Jordoverflaten mellom platene begynner å synke og danner det som kalles en riftdal. En slik utvikling kan etter hvert føre til nye plategrenser.

I den østafrikanske riften er den afrikanske tektoniske platen i ferd med å deles i to mindre plater: den somaliske platen og den nubiske platen. De beveger seg nå fra hverandre med en hastighet på rundt 6–7 millimeter i året.

Kan ta ti millioner år

Selv om sprekker på overflaten kan oppstå raskt, anslår geologer at det kan ta rundt ti millioner år før kontinentet er fullstendig delt. Utviklingen vil derfor ikke kunne observeres fullt ut i løpet av et menneskeliv.

Dersom platene fortsetter å gli fra hverandre, kan riftdalen bli stadig dypere. I et slikt scenario kan vann fra Rødehavet strømme inn, og et nytt hav kan oppstå. Afrikas landområde vil da bli mindre, mens deler av det sørlige Etiopia og Somalia kan løsne og danne en ny øy.

På kortere sikt må mennesker som bor langs riftsonen, regne med flere forstyrrelser. Sprekker kan ramme motorveier og byer, og enkelte steder kan det oppstå store kløfter som ikke var der fra før.

Geologer ser likevel ikke bare på prosessen som en trussel. Den gir også verdifull kunnskap om hvordan jordoverflaten dannes, og kan bidra til bedre forståelse av jordskjelv og vulkanutbrudd. Den langsomme omformingen av kontinentet gjør det mulig å observere prosesser som vanligvis skjer over så lange tidsrom at de ikke kan sees direkte i løpet av et menneskeliv.