Andurils nye Steelfin-familie av avskjæringsmissiler bruker en modulær konstruksjon med to trinn. Selskapet skal kunne bytte ut deler av missilet for å tilpasse det til nye typer missiltrusler, uten å måtte utvikle et helt nytt våpen hver gang.

Utviklingen svarer på to utfordringer i moderne luftvern: å lage mottiltak mot stadig nye trusler, og å opprettholde store nok lagre av avskjæringsmissiler til at forsvarssystemer ikke overbelastes av et stort antall innkommende våpen.

Felles andre trinn

Steelfin erstatter den tradisjonelle, fast definerte missilkonstruksjonen med en modulær løsning. Det andre trinnet er felles for alle variantene og består av en felles flykropp, avionikk, programvare og flykontrollsystem. Sensorene som brukes til å finne og bekjempe målene, kan byttes ut etter behov.

Det første trinnet kan på sin side utstyres med ulike faststoffrakettmotorer. Disse skal kunne tilpasses forhåndsbestemte profiler for rekkevidde, hastighet og ytelse, i tillegg til ulike boostere og andre modulære komponenter.

Skal fungere med eksisterende systemer

Andurils plan er å produsere Steelfin billig og i store mengder – flere tusen enheter i året. Missilfamilien skal kunne håndtere et bredt spekter av trusler, fra fly i lav høyde og kryssermissiler til hypersoniske missiler og ballistiske missiler i stor høyde.

Missilene er utviklet for å kunne brukes med eksisterende utskytningsbeholdere, blant annet Mk 41 VLS og Patriot M903A2. De skal også kunne integreres med standardiserte programvarer for stridsledelse, som Aegis og IBCS.

Når nye trusler oppstår, skal nye konfigurasjoner kunne integreres uten at hele produksjonslinjer må stanses og bygges om. Det kan redusere risikoen for tomrom i våpenlagrene mens en ny variant utvikles.

Testing og forsyningskjede gjenstår

Anduril har gjennomført ballistiske tester med representative luftfartøyer, men full flytesting skal etter planen først starte neste år. Dermed er sentrale spørsmål om ytelsen under virkelige forhold fortsatt ubesvart.

Det er også usikkert om selskapets åpne arkitektur og bruk av kommersielle komponenter kan levere den svært høye presisjonen som kreves for å treffe stridshoder direkte i høy hastighet.

Den største utfordringen kan likevel bli tilgangen på faststoffrakettmotorer og drivstoff. Denne flaskehalsen gjelder både Steelfin og mer konvensjonelle avskjæringsmissiler. Dersom Anduril skal bygge flere tusen enheter årlig, må selskapet ikke bare montere selve missilene, men også finne en måte å utvide og sikre leveransene av rakettmotorer på.