Drakonidene er en årlig meteorsverm som i år kan bli best synlig torsdag 8. oktober, kort tid etter at det har blitt mørkt. I motsetning til mange andre meteorsvermer bør den helst observeres på kvelden, ikke etter midnatt eller før soloppgang.
Meteorene ser ut til å komme fra et punkt i stjernebildet Dragen. Dette punktet, kjent som radiantpunktet, står høyt på himmelen om kvelden og er sirkumpolart over store deler av den nordlige halvkule. Det betyr at det ikke går under horisonten. Det er likevel ikke nødvendig å se direkte mot Dragen, ettersom meteorene kan dukke opp over hele himmelen.
Lite månelys gir gode forhold
Maksimumet sammenfaller i år med gode forhold for å se en mørk nattehimmel. Nymånen inntreffer lørdag 10. oktober, og måneskinnet vil derfor ikke forstyrre observasjonene nevneverdig når meteorsvermen er på sitt mest aktive.
Drakonidene er samtidig kjent for å være uforutsigbare. Vanligvis kan man vente bare noen få meteorer i timen, men svermen har enkelte ganger utviklet seg til kraftige meteorsvermer. NASA opplyser at det under maksimumet i 1933 ble observert 500 meteorer i minuttet i Europa. I 1946 ble det registrert mellom 50 og 100 meteorer i minuttet i USA.
Stammer fra en komet
Kilden til Drakonidene er kometen 21P/Giacobini-Zinner, som ble oppdaget i 1900. Kometen bruker 6,6 år på ett omløp rundt solen. Den var sist inne i den indre delen av solsystemet i 2025, og kommer tilbake i 2031.
Hver oktober krysser jorden støv- og partikkelspor som kometen har lagt igjen langs banen sin. Når de små partiklene treffer jordens atmosfære, varmes de opp og fordamper. Det skaper lysende striper på nattehimmelen.
De fleste observatører vil trolig bare få øye på noen få Drakonider i år, men fordi svermen kan oppføre seg uforutsigbart, kan det likevel lønne seg å se opp. Meteorene observeres best med det blotte øyet. En stjernekikkert eller et lite teleskop kan også gjøre det mulig å oppdage flere høstlige himmelfenomener.
Vitenskap
Vitenskap
Vitenskap