Forskerne undersøkte hvordan cannabinoider påvirker frykt og angst hos mus. Dyrene fikk lukte på en truende lukt hentet fra reveurin, etter at de enten hadde fått placebo eller et syntetisk cannabinoid.

Musene som fikk cannabinoid, stivnet oftere og brukte mindre tid på å utforske lukten fra rovdyret. Forskerne knyttet denne angstrelaterte atferden til økt aktivitet i en liten gruppe hjerneceller, såkalte somatostatin-nevroner. Cellene ligger i den sentrale amygdala, en del av hjernen som er involvert i bearbeidingen av frykt og stress.

Genetisk demping endret reaksjonen

Da forskerne genetisk dempet aktiviteten i somatostatin-nevronene, unngikk musene som hadde fått cannabinoid, lukten fra rovdyret sjeldnere. Resultatet tydet på at disse cellene spiller en viktig rolle i den angstpregede reaksjonen.

«Resultatene fra denne studien kan forklare hvorfor en god rus ganske raskt kan utvikle seg til en dårlig opplevelse dersom en person bruker for mye cannabis, eller havner i en stressende eller skremmende situasjon», sa studiens hovedforfatter Sachin Patel, som leder Institutt for psykiatri og atferdsvitenskap ved Feinberg School of Medicine ved Northwestern University.

Studien ble publisert 2. oktober i tidsskriftet Nature Communications.

Patel og kollegene ga musene flere doser av et syntetisk cannabinoid og målte hvordan dyrene reagerte på lukten fra rovdyret. De registrerte hvor lang tid musene oppholdt seg i nærheten av lukten, og om de reagerte ved å stivne eller flykte.

Samtidig fulgte forskerne aktiviteten i dyrenes hjerner ved å implantere et lite mikroskop. De analyserte også hjernevev for å undersøke hvordan cannabinoidene endret kommunikasjonen mellom nervecellene.

Cannabinoidet svekket hjernens «brems»

Forsøkene viste at stoffet svekket en naturlig mekanisme i hjernen som vanligvis fungerer som en «brems» for somatostatin-nevronene. Da denne kontrollen ble svakere, ble nervecellene mer aktive.

«Høyere doser cannabinoider og stress i omgivelsene virket sammen og fjernet bremsen i den sentrale amygdala, noe som igjen utløste overdreven angst», forklarte Patel.

Cannabisbruken i USA har økt jevnt de siste årene. Samtidig har antallet besøk på akuttmottak som er knyttet til uønskede virkninger av stoffene, økt. Tidligere studier har også funnet en sammenheng mellom cannabisbruk og høyere risiko for angst på lengre sikt. På verdensbasis øker dessuten utbredelsen av angst- og stemningslidelser.

«Å forstå hvordan cannabis påvirker hjernens funksjon og skaper den psykoaktive virkningen, kan på sikt avdekke nye måter å forebygge negative konsekvenser på når de oppstår hos enkelte mennesker», sa Patel.

Kan få betydning for annen angstforskning

Forskerne mener funnene kan få betydning utover studier av bivirkninger knyttet til cannabis. Patel peker på at de samme nervecellene kan bli et bredere mål for å forstå eller dempe angst.

«Å dempe aktiviteten i somatostatin-nevronene i den sentrale amygdala kan være en mulig vei til å redusere angstsymptomer – ikke bare når det gjelder bivirkninger av cannabis», forklarte han.

De øvrige forfatterne bak Northwestern University-studien er Farhana Yasmin, Saptarnab Naskar, Danyal Zaidi, Isaac Kandil, Michelle Kwon og Luis Rosas-Vidal.

Studien heter «Cannabinoid effects on central amygdala population dynamics during threat investigation». Den ble støttet av National Institutes of Health gjennom bevilgningene MH100785 og K08 MH126166, samt av Young Investigator Awards-programmet til Brain & Behavior Research Foundation.