Flere canadiske jurisdiksjoner beveger seg mot å avslutte den årlige omstillingen av klokkene. Men å fjerne selve klokkeendringen løser bare én del av spørsmålet. Myndighetene må også velge om landet skal ha permanent normaltid eller permanent sommertid.

De to alternativene har ulike fordeler og ulemper. Permanent sommertid gir lysere kvelder, noe som kan legge til rette for fritidsaktiviteter, sosialt samvær, pendling og enkelte former for økonomisk aktivitet. Samtidig står solen opp én time senere på klokken, slik at flere må våkne, reise til skolen eller dra på jobb i mørket om vinteren.

Permanent normaltid gir mer morgenlys og ligger nærmere menneskets biologiske døgnrytme, men innebærer at det blir mørkere tidligere på kvelden. En analyse publisert i Canadian Medical Association Journal konkluderer med at den samlede helseforskningen taler for permanent normaltid.

Morgenlyset styrer døgnrytmen

«Ending the clock change solves one problem, but it creates another decision: which time should we live on year-round?» sier hovedforfatter Raymond Lam, professor i psykiatri ved University of British Columbia (UBC) i Vancouver.

«The health evidence points to standard time, largely because morning light matters for our body clocks, sleep and mood.»

Flere ledende organisasjoner innen søvnforskning og kronobiologi anbefaler permanent normaltid. Forskerne viser til at morgenlys bidrar til å synkronisere kroppens døgnklokke, mens lys om kvelden kan forskyve den. Permanent sommertid vil derfor gi dårligere samsvar mellom lysforholdene og døgnrytmen i vinterhalvåret, fordi morgenlyset reduseres samtidig som kveldslyset forlenges.

«Our biological clocks need morning light to stay synchronized with the 24-hour day,» sier Ralph Mistlberger, professor i psykologi ved Simon Fraser University i Vancouver. «Permanent daylight saving time moves that light an hour later just when winter mornings are already darkest.»

Kan påvirke søvn og humør

Effektene kan være særlig viktige for søvn og psykisk helse. Anslagsvis én til tre prosent av befolkningen i Canada har sesongavhengig depresjon, ofte omtalt som SAD. Opptil 15 prosent opplever mildere sesongvariasjoner i humør, søvn, appetitt og energinivå.

Analysen viser også til geografiske studier der mennesker som bor lenger vest i en tidssone, og dermed har senere soloppgang på klokken, har flere negative helseutfall. Det gjelder blant annet søvn og andre forhold som påvirkes av tidspunktet for dagslyset.

Barn og ungdom kan være spesielt utsatt. Puberteten fører naturlig til at søvnen forskyves til senere på døgnet, mens skolestart vanligvis fortsatt skjer tidlig. Andre grupper som kan bli berørt, er skiftarbeidere, personer som begynner tidlig på jobb, kollektivtrafikanter, fotgjengere og syklister. Også mennesker i distrikter og lavinntektsområder kan være mer utsatt dersom belysning og transportinfrastruktur er dårligere.

Lyse kvelder har også fordeler

Forskerne erkjenner at permanent sommertid kan gjøre det enklere å trene, være sosial eller handle etter arbeidstid og skole. Mer dagslys på kvelden kan også oppleves som attraktivt i hverdagen.

«The attraction of permanent daylight saving time is easy to understand. People like more light after work and school,» sier Patrick Baylis, førsteamanuensis ved Vancouver School of Economics ved UBC.

«But those evening benefits have to be weighed against evidence linking later solar time with less sleep, lower productivity and worse educational outcomes.»

Erfaringer fra andre land viser at permanent sommertid også kan møte sterk motstand. USA innførte permanent sommertid under energikrisen i 1974, men reverserte ordningen innen ett år. Motstanden handlet blant annet om mørke vintermorgener og bekymring for barn som måtte reise til skolen før soloppgang.

Russland innførte permanent sommertid i 2011, men gikk tilbake til en annen ordning i 2014 etter offentlig misnøye. Chile reverserte på samme måte et nasjonalt forsøk på permanent sommertid etter eksperimentet i 2015.

Vil følge virkningen av et eventuelt skifte

Forskerne understreker at myndighetene bør overvåke virkningene uansett hvilken løsning de velger. Ved permanent sommertid kan tiltak være bedre belysning og sikrere veier for fotgjengere, senere eller mer fleksible starttider på skoler og arbeidsplasser, samt mer eksponering for morgenlys i skoler og på jobben.

De anbefaler også å følge utviklingen i søvn, humør, skader og andre helseutfall. Permanent normaltid vil kreve færre kompenserende tiltak, men det kan fortsatt bli nødvendig å håndtere tidligere mørke vinterkvelder og tidligere soloppgang om sommeren.

«Time policy is a public health policy,» sier Alexandra Choi, medisinsk helseansvarlig i Vancouver Coastal Health. «If governments choose permanent daylight saving time, they should plan for the consequences before the first winter—from safer morning travel and flexible start times to monitoring sleep, mental health and injuries.»

Konklusjonen i analysen er at flertallet av helsefunnene støtter permanent normaltid.

«We have focused for years on whether to stop changing the clocks,» sier Lam. «The more important question now is what happens the morning after we stop.»

Analysen heter «Analysis of health impacts associated with adopting permanent standard time or permanent daylight saving time to inform policy in Canada» og er publisert i Canadian Medical Association Journal i 2026. DOI: 10.1503/cmaj.261089.