Symptomene på long covid ble betydelig bedre hos halvparten av pasientene innen tre år etter covid-19-infeksjonen som utløste sykdommen. Det viser en ny studie av nær 1.020 personer som ble fulgt over tid.

Bedringen varierte imidlertid kraftig etter hvilke symptomer pasientene hadde. Omtrent 60 prosent av dem som hovedsakelig hadde endret smaks- eller luktesans, var betydelig bedre etter tre år. Blant pasienter med symptomer fra flere organsystemer, var andelen under 20 prosent.

Fulgte pasientene hver tredje måned

Studien ble publisert 3. november i Annals of Internal Medicine. Deltakerne var med i RECOVER Adult Study, et langsiktig forskningsprosjekt finansiert av National Institutes of Health, som har rekruttert tusenvis av voksne i USA som tidligere har testet positivt for covid-19.

Forskerne vurderte blant annet utmattelse, hjernetåke, tungpustethet og hjertebank. Deltakerne måtte ha mer enn 10 poeng på en skala fra 0 til 30, kalt 2024 LC Research Index (LCRI), som forsøker å fange opp ulike kombinasjoner av long covid-symptomer.

Pasientene møtte til fysiske konsultasjoner og fylte ut spørreskjemaer hver tredje måned. Forskerne regnet en pasient som «bedret» når vedkommende hadde en LCRI-skår på 10 eller lavere ved to påfølgende besøk.

Etter to år hadde 36 prosent nådd dette nivået. Etter tre år hadde andelen økt til 50 prosent. For 26 prosent var LCRI-skåren null etter tre år, noe som betyr at ingen symptomer ble registrert i undersøkelsen på det tidspunktet.

Bedring er ikke det samme som varig tilfriskning

Harrison Reeder, biostatistiker ved Massachusetts General Hospital og medforfatter av studien, var forsiktig med å beskrive deltakerne som «friske». Det skyldes blant annet tilbakemeldinger fra long covid-miljøet til RECOVER-studien.

Pasientene har påpekt at symptomene kan variere over tid. Ordet «tilfriskning» kan derimot gi inntrykk av at plagene er borte for godt. Studien undersøkte heller ikke om pasienter som først ble betydelig bedre, senere fikk tilbakefall.

Forskerne analyserte også hvilken variant av SARS-CoV-2 som var knyttet til infeksjonen, samtidig som de tok hensyn til pasientenes vaksinasjonsstatus. Menn og kvinner hadde omtrent samme bedringstakt. Voksne under 46 år hadde større sannsynlighet for å bli bedre enn eldre deltakere, og pasienter som hadde vært smittet med omikron-varianter, hadde større sannsynlighet for bedring enn de som var smittet med tidligere varianter.

Multisystemgruppen hadde lavest bedring

De tydeligste forskjellene var knyttet til pasientenes symptombilder. I en tidligere studie delte RECOVER-forskerne deltakerne inn i fem undergrupper ved hjelp av en algoritme som koblet sammen pasienter med lignende hovedsymptomer.

I den nye studien hadde pasientene i de tre siste gruppene lavere sannsynlighet for å bli bedre innen tre år. Den siste gruppen hadde den laveste bedringen, på bare 19 prosent. Denne gruppen hadde symptomer som påvirket blant annet hjerte- og karsystemet, nervesystemet og mage- og tarmsystemet.

Immunolog Carmen Scheibenbogen ved Charité – Universitätsmedizin Berlin sa at utviklingen hos disse pasientene ligner den man ser ved myalgisk encefalomyelitt/kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS).

«Det ser ut som om minst en stor undergruppe lider av ME/CFS», sa Scheibenbogen. Hun la til at covid-19 kan ha utløst tilstanden.

«Dette er en sykdom som utløses av ulike infeksjoner, men til syvende og sist er selve sykdommen svært lik», sa hun. ME/CFS kan, i likhet med long covid, påvirke mange forskjellige organsystemer og er fortsatt dårlig forstått, selv om forskningen har gjort fremskritt.

Kan påvirke framtidige behandlingsstudier

Forskerne mener funnene viser hvorfor framtidige kliniske studier av behandlinger mot long covid bør ta hensyn til undergruppene. Scheibenbogen og Reeder mener det kan være viktig å skille mellom pasienter med ulike symptomkombinasjoner når nye behandlinger skal undersøkes.

Reeder sa at multisystemgruppen kan være en gruppe der en effektiv behandling gjør større forskjell enn hos personer som allerede har høyere sannsynlighet for bedring uten slik behandling.

Videre forskning må ifølge forskerne undersøke long covid på nivået til gener og proteiner. Reeder understreket samtidig at det fortsatt gjenstår mye arbeid både i RECOVER-prosjektet og i long covid-forskningen generelt.