Steinalderen har fått navn etter redskapene som har overlevd, men tre var trolig et langt vanligere arbeidsmateriale for de tidlige menneskene. Tre råtner normalt raskt, og derfor vet forskerne relativt lite om trearbeid i paleolittisk tid. I berglyet Abric Romaní ved Capellades, vest for Barcelona, har imidlertid mineralrikt vann skapt uvanlige bevaringsforhold.

Vannet la en kalksteinlignende skorpe over stokker, greiner, blader, kongler og redskaper som neandertalerne etterlot seg. Da treet senere brøt ned, ble det stående igjen hule, negative avtrykk som gjengir formen på de opprinnelige gjenstandene. Enkelte avtrykk er så detaljerte at konturene av treceller kan ses i mikroskop.

I en studie publisert i Science Advances har et spansk arkeologteam katalogisert 597 trelevninger fra lag datert til mellom 62.000 og 40.000 år før nåtid. Flertallet viste seg å være naturlige stammer, nedfalne greiner og ved, hovedsakelig av furu. Tretten gjenstander var derimot tydelig laget eller bearbeidet av neandertalere.

Et bredere bilde enn jaktvåpen

De eldste bevarte tregjenstandene er for det meste våpen, blant dem spydene fra Schöningen i Tyskland, et spydspissfunn fra Clacton-on-Sea i England og et spyd som ble funnet sammen med et elefantskjelett i Lehringen i Tyskland. De fleste er bevart i vannmettede sedimenter, der oksygenmangel har bremset nedbrytingen.

Slike våpen forteller først og fremst om jakt. Abric Romaní er annerledes fordi stedet var i bruk gjennom om lag 20.000 år, som et sted der neandertalerne bodde, sov, laget mat og produserte redskaper.

«Vi har et utvalg av treredskaper til ulike aktiviteter knyttet til livsopphold, ikke bare jakt», sier arkeologen M. Gema Chacón ved Catalan Institute of Human Paleoecology and Social Evolution (IPHES-CERCA), som er medforfatter av studien.

At trelevninger forekommer i nesten alle utgravningslagene, tyder på at trebearbeiding var en del av hverdagen og ikke et enkeltstående forsøk. «Morfologien til disse 13 redskapene finnes ikke i naturen», sier Chacón.

Skanner tomrommene i berget

Abric Romaní ligger ved foten av en travertinklipper. Travertin er en type kalkstein som dannes når kalsiumrikt kildevann avsetter mineraler. Dryppende vann på gulvet i berglyet forseglet treet i et hardt lag, før selve materialet langsomt forsvant.

Utgravningene har pågått kontinuerlig siden 1983. Det har gitt teamet tid til å utvikle en metode for å hente ut funn som i praksis består av tomrom. Hvert avtrykk blir merket, kartlagt og fotografert, mens konservatorer stabiliserer den skjøre skorpen. «Deretter åpner vi svært forsiktig en del av gjenstanden», forklarer Chacón.

Tidligere fylte forskerne hulrommene med harpiks eller gips for å lage positive avstøpninger. Nå digitaliseres alle avtrykkene med 3D-skanning og fotogrammetri. 3D-printede kopier brukes både i forskning og i museumsutstillinger.

Barkbrett, ildsteder og mulig skjermvegg

Fire grunne brett var laget av einerbark. Det største var 55 centimeter langt og 20 centimeter bredt. Forskerne mener at de kan ha vært brukt til å frakte mat eller øse ut glør, på lignende vis som barkskålene, kalt coolamons, som er dokumentert hos australske urfolk. To stolper som lå på kryss over en tykk ildstedsavsetning, kan være rester av et stativ brukt ved tilberedning av mat.

Lengst inne i berglyet fant arkeologene en grein uten sidegreiner som var mer enn fem meter lang. Den passer med en struktur teamet har sett i alle lagene som hittil er undersøkt. Langs bakveggen lå en rekke små ildsteder, hver omkring 50 centimeter brede og med rundt én meter mellomrom. Det var svært lite avfall rundt dem.

Chacón antar at dette kan ha vært ildsteder ved soveplassene. «De gir lys og beskytter også mot mulige rovdyr eller andre dyr som kunne angripe gruppen», sier hun. Teamet mener den lange stangen kan ha vært lent mot veggen og dannet en vindskjerm eller en enkel hytte. Eksperimenter har vist at en slik konstruksjon trenger et element på omtrent fem meter.

I den delen av berglyet som var mest i bruk, lå større ildsteder over hverandre, omgitt av dyrebein, avslag etter produksjon av steinredskaper og ved. Forskerne tolker området som stedet der gruppen lagde mat, produserte redskaper og spiste sammen.

Spyd med spor etter treff – og en særegen kølle

En spisset stav og to spyd ble funnet nær hodeskaller fra kronhjort med gevir. Det best bevarte spydet er 2,45 meter langt. I avstøpningen av spissen har forskerne sett et brudd etter støt, identisk med skader på spyd brukt av australske urfolk. Slike brudd oppstår når spissen treffer bein eller et annet like hardt materiale.

Det mest oppsiktsvekkende funnet er likevel en kølle skåret ut av ett stykke tre. Den har et 16 centimeter langt håndtak og et omtrent 14 centimeter høyt, spisst og tilnærmet trekantet hode. Ved overgangen mellom håndtaket og hodet er det et markert, rettvinklet trinn, som kan ha hindret hånden i å gli.

Den eneste eldre gjenstanden som tidligere er foreslått som en mulig kølle, ble funnet ved Kalambo-fallene i Zambia og er rundt 400.000 år gammel. Chacón sier at ingen funn andre steder fullt ut ligner køllen fra Romaní. Antropologer har de siste par århundrene dokumentert lignende køller hos jeger- og sankersamfunn, brukt til å avlive bytte på kloss hold, i kamper og av og til som statussymboler.

«Når det gjelder denne køllen, er sannheten at vi ikke vet», sier Chacón.

Køllen ble funnet i et oppholdsområde sammen med bein, steinredskaper og et ildsted. Teamet setter derfor frem hypotesen om at den ble brukt til hverdagslige formål, ikke seremonier.

Valgte treslag etter egenskapene

Materialvalgene tyder på god kunnskap om trevirke. Furu er lett å bearbeide og tørker raskt, noe som gjorde redskaper av furu enkle å lage og erstatte. Den fiberrike barken fra einer egnet seg til brett. Veden var stort sett tørr, mens redskapene ble laget av ferskt tre.

«Da de dro ut for å finne tre, var det på samme måte som da de dro ut for å finne stein – de visste nøyaktig hva de ville lage», sier Chacón. «Det viser ikke bare planlegging, men også en viss kognitiv kompleksitet i organiseringen av aktivitetene.»

Resultatene føyer seg inn i en voksende mengde dokumentasjon på at neandertalerne tvinnet fibre til snorer, laget symbolske gjenstander og fikk barn med vår egen art. «Neandertalerne blir ikke lenger sett på som Homo sapiens’ dumme fettere», sier Chacón. Hun mener funnene fra Abric Romaní kan bidra til nye tolkninger også på andre arkeologiske steder.

Arbeidet er tidkrevende og ressurskrevende. Treredskapene fra Abric Romaní ble først beskrevet på 1990-tallet, men det har tatt flere tiår å identifisere og katalogisere dem. Chacón frykter at tilsvarende funn andre steder kan ha gått tapt på grunn av mangel på tid eller finansiering. Studien ble publisert i Science Advances i 2026, med DOI 10.1126/sciadv.aeh2287.