OpenAI har utviklet en egen Git-backend kalt Pando for å håndtere den økende mengden kodeendringer i selskapets monorepo. Utviklingen tok ti uker, og systemet brukes nå av både ingeniører og Codex-agenter.

Bakgrunnen er en kraftig økning i utviklingsaktiviteten. Den kvartalsvise commit-veksten i OpenAIs monorepo nådde 2 442 prosent i fjerde kvartal 2026 sammenlignet med første kvartal 2024. Den økte aktiviteten har ført til flere samtidige grenoppdateringer, kodegjennomganger, sammenslåinger og nedlastinger av repository-data.

Skulle løse flaskehalser uten å erstatte Git

Den tradisjonelle infrastrukturen fikk problemer med arbeidsmengden. Utviklere opplevde tregere opplastinger og nedlastinger, i tillegg til mislykkede sammenslåinger. Flere automatiserte jobber hentet også de samme commit-ene etter individuelle kodeinnsendinger.

OpenAI ønsket å løse problemene uten å erstatte Git eller tvinge utviklerne over på ukjente verktøy. Pando er derfor bygget rundt den eksisterende Git-protokollen og kommandolinjeklienten. Arbeidsflyten for utviklere og agenter kan dermed beholdes, mens serverne koordinerer oppdateringer og distribuerer repository-data på en annen måte.

OpenAI opplyser at Pando har redusert median ventetid ved Git push med nesten 80 prosent. Påliteligheten ved sammenslåinger skal samtidig være forbedret til 99,99 prosent. I tidligere perioder falt denne påliteligheten tidvis under 90 prosent.

Uavhengige oppdateringer for hver gren

Git-infrastruktur kan bli krevende å skalere når tusenvis av utviklere oppdaterer ulike grener samtidig. Noen distribuerte systemer koordinerer endringer på tvers av flere kopier av et repository, mens andre bruker en felles logg for å bestemme rekkefølgen på oppdateringene.

Begge modellene kan skape flaskehalser. Koordinering mellom kopier gir mer kommunikasjon, mens en felles logg kan føre til at uavhengige grenoppdateringer konkurrerer om den samme ressursen.

Pando bruker i stedet det OpenAI beskriver som kausal konsistens. Oppdateringer koordineres separat for hver gren, i stedet for gjennom én global rekkefølge. Når en utvikler laster opp kode, lagrer Pando den innkommende Git-packfilen i skylagring. Deretter registrerer metadatatjenesten den oppdaterte versjonen av grenen og avhengighetene dens.

Dermed kan uavhengige grener ta imot oppdateringer samtidig. En mulig konsekvens er at brukere som undersøker flere grener, kan se ulike versjoner av oppdateringene. Oppdateringer på den enkelte grenen forblir imidlertid konsistente.

Pando gjenbruker også packfiler som allerede er generert ved nedlastinger. Det reduserer beregningsarbeidet når identiske repository-data skal leveres flere ganger.

Regional hurtigbufring og høy nettverkskapasitet

Arkitekturen bruker regional hurtigbufring for å plassere Git-data nærmere utviklere og automatiserte systemer. Leveringstjenesten Express lagrer packfiler i regionale cacher.

OpenAI rapporterer en treffrate i hurtigbufferet på over 99 prosent. Selskapet har også demonstrert at kloning og henting av data kan fylle nettverksforbindelser med en kapasitet på 10 gigabit per sekund.

Bakgrunnskompaktering skal gi ytterligere ytelsesforbedringer. Arbeidere kombinerer mindre packfiler til større grupper, noe som reduserer kostnadene ved nedlasting og gjør søk i repository-historikken raskere.

Satset på Rust og omfattende testing

OpenAI sier at Pando ble utviklet sammen med Codex på ti uker. Én ingeniør utformet kjernearkitekturen, mens team av agenter sto for implementeringen.

Systemet ble satt i produksjon i april 2026. OpenAI implementerte det i Rust og utviklet omfattende testverktøy for å finne feil knyttet til samtidighet.

Pando har siden håndtert mer enn 57 terabyte med Git-packfiler i løpet av én time. OpenAI sier at dette ble oppnådd med mer enn 99 prosent lokalt hurtigbufrede data.

Selskapet vil også undersøke bredere bruksområder for Pando. Arkitekturen kan ifølge OpenAI egne seg for andre miljøer der store mengder programvareagenter samarbeider om delte repositories.