Under én måned etter at OpenAI offentliggjorde hundrevis av manuskripter med det selskapet beskrev som løsninger på langvarige matematiske problemer, kunngjør selskapet ytterligere tre resultater. De gjelder lokal utsmooting av en bølgeligning, en påstått tilbakevisning av den eksponentielle tidshypotesen og et eksistensbevis for bestemte kvantefeltteorier.

OpenAI har samtidig endret hvordan resultatene skal gjøres tilgjengelige. Eksterne eksperter, som selskapet omtaler som «shepherds», skal lede gjennomgangen av materialet innen informatikk og fysikk. For matematikken anbefalte rådgivere at resultatet ble publisert direkte, slik at forskere selv kan utvikle forklaringer og kontrollere beviset.

Påstår å ha løst resultater knyttet til Kakeya-hypotesen

Det første resultatet gjelder lokal utsmooting av den euklidske bølgeligningen. Beviset bruker en hjelpe-partiell differensiallikning for å underbygge Sogges påstand om lokal utsmooting for bølger i alle romlige dimensjoner som er minst to.

Resultatet omfatter også utledninger av Kakeyas maksimums- og dimensjonshypoteser, samt estimater for Steins sfæriske restriksjon, innenfor hele det antatte området. OpenAI opplyser at modellen i dette tilfellet publiserer materialet direkte, på samme måte som i publiseringen 6. oktober.

Selskapet fremhever at modellen «oppnådde et bevis for den lokale utsmootingshypotesen i alle dimensjoner», og at den dermed også løste Kakeya-hypotesen og Steins restriksjonshypotese i alle dimensjoner. Bare noen måneder tidligere mottok Hong Wang, professor ved New York University, Fields-medaljen fra Den internasjonale matematikkunionen for å ha løst Kakeya-hypotesen i tre dimensjoner.

Hevder at en sentral informatikkhypotese er feil

Det andre resultatet hevder at den eksponentielle tidshypotesen, kjent som ETH, er feil. Manuskriptet beskriver en deterministisk algoritme som i subeksponentiell tid og med polynomisk minneforbruk teller nøyaktig antallet tilfredsstillende tilordninger for formler i konjunktiv normalform med fast bredde. OpenAI mener 3-SAT-tilfellet tilbakeviser ETH.

Hypotesen har hittil vært bredt ansett som riktig. En uavhengig gruppe informatikkforskere skal kontrollere og forklare resultatet. Gruppen består av Russell Impagliazzo fra University of California, San Diego, samt Ramamohan Paturi og Ryan Williams fra Massachusetts Institute of Technology. Impagliazzo og Paturi var blant forskerne som først formulerte hypotesen i 1999.

Etter gruppens ønske offentliggjorde OpenAI materialet umiddelbart, slik at også andre forskere kan undersøke det. Selskapet opplyser at den AI-genererte beskrivelsen av informatikkresultatet og et Lean-bevis ble lagt ut på GitHub samme dag.

Fysikkresultatet er foreløpig ikke fullt offentlig

Det tredje resultatet gjelder et matematisk strengt eksistensbevis for bestemte interagerende kvantefeltteorier. Teoriene omfatter teorier med gaugeter og fermioner i fire dimensjoner, blant annet kvantekromodynamikk, QCD, samt en enhetlig fullføring av partikkelfysikkens standardmodell.

OpenAI har ennå ikke offentliggjort all informasjon om fysikkarbeidet. Selskapet opplyser at David Gross skal lede gruppen som vurderer arbeidet. Gruppen skal også bestå av Michael Douglas, Arthur Jaffe, Igor Klebanov og Nikita Nekrasov.

Ber om regler for AI-genererte forskningsresultater

OpenAI erkjenner at en ordning der enkelte personer får tilgang til resultater før offentliggjøring, kan skape problemer. Selskapets rådgivergruppe AGMAI hadde dagen før uttalt at den ikke anbefaler AI-selskaper å bruke en slik praksis. Blant risikoene som ble trukket frem, var ulik tilgang, at andre kan få overført prestisje, og at eksperter velges på en skjev måte.

Rådgiverne anbefaler i stedet at AI-laboratorier fremover publiserer resultater i vitenskapelige repositorier, legger ved formaliserte Lean-bevis og forklarer hvordan problemene som skal løses, ble valgt. De anbefaler også finansiering til personer som arbeider med å forstå resultatene.

Sammen med kunngjøringen offentliggjorde OpenAI et åpent brev til forskningsmiljøene. Der ber selskapet om en diskusjon om hvilke regler som bør gjelde for tidlig tilgang til AI-genererte resultater, åpenhet om interessekonflikter og bruk av upublisert materiale i senere forskning.

Brevet tar også opp hvordan anerkjennelse skal fordeles mellom dem som står bak nye oppdagelser, og dem som kontrollerer, korrigerer, forenkler, forklarer og videreutvikler resultatene. Et annet spørsmål gjelder hvordan studenter og forskere skal støttes når metoder og forskningsretninger endrer seg, samtidig som de beholder forståelsen og dømmekraften som trengs for å stille spørsmål ved resultater og utvikle nye ideer.