En studie publisert i European Respiratory Journal kan gi ny innsikt i hvorfor enkelte utvikler langvarige helseproblemer etter en covid-19-infeksjon. Forskerne fant at personer med de mest alvorlige formene for long covid hadde et tydelig annerledes mikrobiom i munnen og lungene enn personer med et mildere sykdomsforløp.

Long covid rammer millioner av mennesker verden over, men årsakene er fortsatt ikke fullt ut kjent. Tilstanden kan påvirke flere organer. Derfor undersøkte forskerne mikrobiomet – samlingen av mikroorganismer som lever i kroppen og bidrar til å opprettholde helsen.

771 tidligere innlagte pasienter deltok

Studien var en del av det britiske forskningsprosjektet PHOSP-COVID. Forskerne inkluderte 771 personer som hadde vært behandlet for covid-19 ved ett av 38 sykehus mellom februar 2020 og mars 2021.

Deltakerne ble delt inn i fire grupper etter hvor alvorlige symptomene var fem måneder etter utskrivelsen. Gruppen med «svært alvorlig» long covid besto av personer med betydelige fysiske, psykiske og kognitive plager. I gruppen med «alvorlig» sykdom hadde deltakerne store psykiske og fysiske problemer, men ingen kognitive vansker.

Den «middels alvorlige» gruppen hadde hovedsakelig kognitive utfordringer, mens den «milde» gruppen hadde få symptomer og god bedring.

Seks måneder etter utskrivelsen tok forskerne spyttprøver fra munnen og prøver av slim fra lungene. Ved hjelp av DNA-sekvensering undersøkte de hvilke mikroorganismer prøvene inneholdt. Deretter analyserte de både mangfoldet og mengden av mikroorganismer, og sammenlignet resultatene med deltakernes symptomer.

Endringene var knyttet til flere typer symptomer

Personene med svært alvorlig long covid hadde klare forskjeller i både munn- og lungemikrobiomet sammenlignet med dem som ikke hadde et alvorlig forløp. Endringene var knyttet til redusert lungefunksjon. Det innebærer at lungene enten ikke klarer å ta opp like mye luft som normalt, eller at det er vanskeligere for luften å strømme inn og ut.

Forskerne fant også en sammenheng med nevrokognitive symptomer, blant annet såkalt hjernetåke og vansker med hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon. I tillegg var endringer i mikrobiomet knyttet til symptomer fra fordøyelsessystemet, som smerter, kvalme, diaré og nedsatt appetitt.

En av endringene som var forbundet med long covid-symptomer, var en overvekst av melkesyreproduserende bakterier. Dette trekket var også knyttet til tegn på betennelse i blodprøver fra pasientene.

Vet ikke om mikrobiomet påvirker sykdommen

Hovedforfatter Daniela Alferes de Lima Hedley ved University of Dundee i Storbritannia viste til at tidligere studier har funnet endringer i tarmmikrobiomet hos personer med long covid. Siden covid-19 først og fremst rammer lungene, mente forskerne det var naturlig å undersøke om det også skjer endringer i lungemikrobiomet.

James Chalmers, som leder luftveisforskningen ved University of Dundee, sa at personer med de alvorligste symptomene hadde betydelige endringer i mikrobiomet i munnen og lungene fem til seks måneder etter infeksjonen. Han fremhevet at endringene i luftveismikrobiomet ikke bare var knyttet til lungeproblemer, men også til hjernetåke og symptomer fra fordøyelsessystemet. Det kan tyde på at mikrobiomet påvirker helsen bredere enn bare gjennom luftveiene.

Forskerne understreker likevel at resultatene ikke beviser en årsakssammenheng. Det er ikke kjent om endringene i mikrobiomet var til stede før covid-19-infeksjonen, eller om de oppsto etterpå. Forskerne vet heller ikke hva som skjer med mikrobiomet i årene etter sykdommen, eller om endringene gradvis blir mindre.

Chalmers mener det haster å finne årsakene til long covid, som fortsatt er en betydelig utfordring for helsevesenet. Dersom mikrobiomet viser seg å spille en rolle, kan det i teorien være mulig å påvirke det med antibiotika, probiotika eller andre behandlinger. Forskerne håper funnene vil føre til flere studier og senere behandlingsforsøk.

Kan gi grunnlag for nye undersøkelser

PHOSP-COVID er Storbritannias viktigste prosjekt for forskning på long covid. Forskerne fortsetter å undersøke sykdomsbelastningen og mulige behandlinger, blant annet hvilken rolle betennelse spiller, og hvilke behandlinger som kan redusere eller hindre betennelsesreaksjoner.

Raquela Duarte fra Universitetet i Porto i Portugal, som leder infeksjonssykdomsseksjonen i European Respiratory Society og ikke deltok i studien, understreket at millioner av mennesker fortsatt lever med følgene av long covid. For noen påvirker langvarige pusteproblemer, kognitive symptomer og andre plager evnen til å arbeide, studere eller utføre daglige aktiviteter. Det får konsekvenser både for pasientene, familiene deres, helsevesenet og samfunnet.

Duarte sa at den store multisenterstudien viser ulike mønstre i mikrobiotaen i munnen og luftveiene hos personer med de mest alvorlige symptomene etter sykehusinnleggelse. Mønstrene var knyttet både til nedsatt pustefunksjon og til kognitive symptomer og plager fra mage- og tarmsystemet.

Etter hennes vurdering gir resultatene et viktig grunnlag for videre studier av langtidseffekter og sykdomsmekanismer. Dersom sammenhengene blir bekreftet, kan de bidra til nye metoder for å forutsi, forebygge eller behandle de alvorligste formene for long covid.

Studien, med tittelen «Sputum and oral microbiota profiles are associated with long COVID severity and phenotype post-hospitalisation: a UK multicentre, prospective cohort study», ble publisert i European Respiratory Journal i 2026. DOI-nummeret er 10.1183/13993003.01162-2026.