En studie viser at bestemte endringer i risikofylt atferd kan komme før en økning i alkoholinntaket hos personer med mild eller moderat alkoholbrukslidelse (AUD). Studien er publisert i tidsskriftet Biological Psychiatry: Cognitive Neuroscience and Neuroimaging, og skal være den første som bruker spillbaserte beslutningsoppgaver på smarttelefon til å forutsi reelle endringer i alkoholbruk over lengre tid.

Alkoholbrukslidelse er en viktig bidragsfaktor til sykdom og dødelighet globalt. Tidligere tverrsnittsstudier har knyttet AUD til svakere kognitiv kontroll og større tilbøyelighet til risikofylte beslutninger. Det har imidlertid vært uklart om endringene oppstår som følge av drikkingen, eller om de kan varsle at alkoholinntaket senere vil øke.

Fulgte deltakerne i ett år

Forskerne fulgte personer i ett år. De fleste hadde mild eller moderat AUD, og alkoholvanene deres kunne variere betydelig over tid. Ved hjelp av smarttelefonmålinger og spillbaserte eksperimenter undersøkte forskerne deltakernes alkoholbruk, kognitive kontroll og beslutningstaking.

«Vi fant at månedlige svingninger i bestemte sider ved beslutningstaking kunne forutsi senere alkoholinntak», forklarte Hilmar Zech, en av studiens hovedforskere og postdoktor ved universitetssykehusene i Würzburg og Dresden tekniske universitet i Tyskland.

Mer konkret gikk deltakerne over til et høyere alkoholinntak måneden etter dersom de måneden før hadde vist mer risikofylt atferd i en situasjon med både gevinst og tap, og mindre risikofylt atferd i situasjoner der de kunne tape. I tillegg var mindre søking etter informasjon før beslutninger knyttet til høyere alkoholinntak måneden etter.

Risikotaking og informasjons­søking

I oppgaver med både gevinst og tap undersøkte forskerne deltakernes valg om å ta risiko. I tapsoppgavene så de særlig på hvordan deltakerne reagerte på mulige tap. Forskerne analyserte også hvor grundig deltakerne søkte etter informasjon før de tok en beslutning, fordi endringer i denne atferden var forbundet med senere økt drikking.

Studien fant ikke at alle former for kognitiv kontroll eller belønningsrelatert atferd kunne forutsi alkoholbruk. Sammenhengen gjaldt bestemte mønstre i risikofylt beslutningstaking, og den besto også etter at forskerne hadde tatt hensyn til hvor mye deltakerne hadde drukket tidligere.

Laurenz Deserno, som også ledet studien, opplyste at tidsretningen var spesifikk. Den motsatte sammenhengen ble ikke observert, heller ikke etter at tidligere alkoholinntak var tatt med i analysen.

«Resultatene viste også at svingninger i selvregulering, altså responshTmming og arbeidsminne, samt belønningsrelatert atferd, blant annet risikotaking for å oppnå belønning, ikke var knyttet til svingninger i drikkingen», sa Deserno.

Kan gi bedre varsling

Studien hadde ingen umiddelbare behandlingsmessige konsekvenser. Cameron S. Carter, sjefredaktør i tidsskriftet og tilknyttet University of California, Irvine School of Medicine, understreket at beslutningstaking og kognitiv kontroll ikke kan vurderes presist gjennom intervjuer eller selvrapportering alene. Det kreves eksperimentelle oppgaver.

«For å undersøke endringer i det virkelige livet utviklet forskerne versjoner av de eksperimentelle oppgavene for smarttelefoner», sa Carter.

Etter hans vurdering tyder den langsiktige oppfølgingen på at spillbaserte smarttelefonoppgaver kan gjøre det mulig å identifisere perioder med økt risiko hos personer med AUD. På sikt kan metoden bidra til tiltak som bygger på de underliggende mekanismene og settes inn i sanntid.

Forskerne peker på at slike målemetoder kan bidra til tidlig oppdagelse og forebygging. En mulig løsning er varsler om perioder med høy risiko, slik at personen kan få målrettet og individuelt tilpasset støtte på riktig tidspunkt.

Studien, «Fluctuations in Real-Life Drinking in Alcohol Use Disorder: A 1-Year Longitudinal Study Using Gamified Tasks of Decision Making and Cognitive Control», ble publisert i 2026. DOI-nummeret er 10.1016/j.bpsc.2026.07.019.