Urfolk har levd på det amerikanske kontinentet i titusenvis av år før Christofer Columbus kom til Bahamas i 1492. Nyere forskning tyder på at mennesker kom til Amerika langt tidligere enn mange eksperter tidligere antok.

De sju stedene under gir innblikk i hvordan urfolk bygde store samfunn, utviklet avanserte handelsnettverk, tilpasset seg tørre landskap og brukte himmellegemene til å følge tiden.

Chaco Canyon: Et politisk og seremonielt sentrum

Chaco Canyon var et politisk og seremonielt sentrum for forfedrene til pueblofolkene fra omtrent år 850 til 1250. Midt i området ligger Pueblo Bonito, eller «Den vakre landsbyen», et fire etasjer høyt steinkompleks med mer enn 600 rom og 35 underjordiske seremonielle rom kjent som kivaer.

Eksperter anslår at byggherrene fraktet mer enn 200 000 trebjelker fra fjerne fjellområder for å forsterke bygningene. Det meste av konstruksjonene ble oppført med blokker av sandstein.

Bosetningen lå sentralt i et veinett som strakte seg over mer enn 400 miles, tilsvarende rundt 640 kilometer. Arkeologene har også funnet araer og kakao som var importert fra Mesoamerika. Funnene tyder på handelsforbindelser med fjerne områder.

Cahokia: Nord-Amerikas største bosetning nord for Mexico

Rundt år 1100 var Cahokia den største urfolksbosetningen nord for Mexico. På det meste bodde opptil 40 000 mennesker der, et folketall som kunne måle seg med de største europeiske middelalderbyene, ifølge historikeren Christopher Strobel ved University of Massachusetts Lowell.

Innbyggerne bodde i hus bygget med flettverk dekket av leire eller gjørme. Byen hadde store offentlige plasser, palisader av tre og flere titalls seremonielle jordvoller.

Urfolk fraktet også en fem tonn tung trestamme fra et område mer enn 110 miles, eller 180 kilometer, unna. Stammen ble omgjort til en markør som er kjent som Mitchell Log.

Arkeologiske undersøkelser viser at mennesker kom til Cahokia fra fjerne områder, trolig blant annet for å delta i seremonier. I dag står området på UNESCOs verdensarvliste. Her ligger blant annet Monks Mound, en terrassert jordformasjon på rundt 30 meters høyde, og en rekonstruert «trehenge» – en sirkel av trestolper som kunne brukes til å fastslå solverv og jevndøgn.

Strobel mener Cahokia kan være det viktigste førkolumbiske stedet i USA.

«Det er et ekstremt viktig sted», sa han.

Mound Key: En øy bygget av skjell

Mound Key er den største av flere øyer i Estero Bay som er dannet av skjellavfall. Opprinnelig lå det trolig to små øyer omgitt av mangroveskog her. Etter århundrer med skalldyrspising ble de gradvis omformet til to kunstige, vegetasjonskledde skjellvoller.

Noen steder rager vollene mer enn ni meter over vannet. Øya er nå så stor at den først deles i to ved høyvann. Forskere anslår at Mound Key består av flere millioner skjell, hovedsakelig østersskall.

Før europeerne kom til området på 1500-tallet, kalte Calusa-folket skjelløya Calos. De utviklet stedet til en blomstrende sjøbasert by.

Sitka: Minnet om en kamp mot Russland

Sitka National Historical Park bevarer stedet der slaget ved Sitka sto i 1804. Det var en kamp mellom tlingitkrigere og russiske kolonistyrker, og regnes som den siste store væpnede konflikten mellom europeere og urfolk i Alaska.

På denne tiden gjorde Russland krav på Alaska. Konflikten begynte etter at russiske pelsjegere trengte inn på tlingitenes territorium og bygde et fort i Sitka i 1802. Tlingitene ødela fortet og drev russerne bort.

Deretter bygde tlingitene sitt eget fort for å stå imot et forventet russisk motangrep. I 1804 måtte de likevel forlate det etter at russiske skip beskøt fortet.

Striden fortsatte i flere tiår. Den ble først endelig løst etter at USA kjøpte Alaska av Russland i 1867.

Walnut Canyon: Boliger i kalksteinsgrottene

I Walnut Canyon er mer enn 80 klippeboliger bevart. De ble bygget av nordlige Sinagua-folk mellom år 1125 og 1250. Området kan nås via en tursti gjennom en dyp kløft av kalkstein og sandstein, rundt 16 kilometer sørøst for Flagstaff.

Boligene ble anlagt i naturlige kalksteinshuler. De beskyttet innbyggerne mot kulde og varme, mens plasseringen høyt over bunnen av kløften ga forsvarsmessige fordeler.

Historikeren Christopher Strobel har omtalt Walnut Canyon som et mindre kjent sted, men mener det viser godt hvordan urfolk håndterte forholdsvis tørre omgivelser gjennom nøye forvaltning av vannressursene.

Beboerne dyrket korn på flat mark langs kanten av kløften. Vann hentet de fra elven på bunnen av kløften og lagret i sisterner.

Chimney Rock: Et sted for astronomiske observasjoner

Chimney Rock er en markant fjellformasjon i et større skogsområde med mer enn 80 arkeologiske steder knyttet til forfedrene til pueblofolkene. Selve fjellet er den ene av to naturlige tinder. Den andre kalles Companion Rock.

For rundt 1000 år siden brukte innbyggerne de to tindene til å fastslå posisjonen for det som omtales som «månens stillstand». Fenomenet gjentar seg hvert 18,6 år og var et viktig astronomisk observasjonspunkt for urfolk i Amerika, ifølge Strobel.

På en åsrygg nær tindene lå et flerromsbygg kjent som «Det store huset». Det var bygget av sandstein, leire og tre, i samme stil som bygningene i Chaco Canyon, rundt 160 kilometer lenger sør.

Fra åsryggen hadde man vid utsikt over landskapet. Arkeologer mener bosetningene ved Chimney Rock fungerte som et regionalt seremonielt sentrum. Vanlige innbyggere i dalen kan ha støttet en elite som bodde på åsryggen og observerte himmelen.

Blackwater Draw: Spor etter Clovis-kulturen

Blackwater Draw er et sentralt arkeologisk sted for funn knyttet til Clovis-kulturen. Tidligere mente forskere at dette var den eldste urfolkskulturen i Amerika.

Clovis-folket, som har fått navn etter den nærliggende byen Clovis, levde her for rundt 13 000 år siden. Arkeologene har funnet redskaper av stein og bein, samt spor etter dyr de jaktet på, blant annet mammuter og skrekkulver.

De første sporene etter Clovis-folket ble funnet i nærheten i 1929, mens selve Blackwater Draw ble undersøkt og identifisert i 1932.

Senere arkeologiske funn viser imidlertid at mennesker var i Amerika før Clovis-kulturen. Fotavtrykk som er funnet i White Sands nasjonalpark i New Mexico, ser nå ut til å bekrefte at mennesker oppholdt seg i regionen for så mye som 23 000 år siden – lenge før Clovis-kulturen vokste fram.