Årets Brukonferanse samlet 375 deltakere fra byggherre-, rådgiver- og entreprenørmiljøet. Konferansen i Oslo var utsolgt, og deltakerne brukte de to dagene til å dele erfaringer, diskutere utfordringer og se framover for norsk brufag.
– Det er utrolig moro at Brukonferansen vart «utseld», det er helt fullt hus her i Oslo desse to dagane. Det viser at det norske brumiljøet har behov for ein møteplass der vi kan dele erfaringar, diskutere utfordringane våre og sjå framover, seier Rune Pedersen, senioringeniør i Statens vegvesen.
Brukonferansen har etablert seg som den viktigste og største faglige møteplassen for brufaget i Norge. Programmet omfattet hele livsløpet til en brukonstruksjon, fra nye bruprosjekter og regelverk til nye materialer, beredskap og vedlikehold.
Etterlyste smartere bygging og bedre samarbeid
Bettina Sandvin, utbyggingsdirektør i Bane NOR, åpnet konferansen med spørsmålet «Klarer vi å utnytte den samla kompetansen i bransjen?» Hun utfordret bransjen til å bygge smartere, tenke på hele livsløpet og samarbeide bedre.
Sandvin understreket at byggherrene har et særlig ansvar for å stille gode krav og sørge for at avgjørelser blir tatt på riktig grunnlag og til riktig tid. Hun pekte samtidig på at smartere bygging handler om mer enn tekniske løsninger.
– Å byggje smartare handlar om meir enn det tekniske. Avgjerder vi tar får konsekvensar for heile livsløpet til konstruksjonen. Brufaget er likt i Statens vegvesen og Bane NOR, det er godt å løfte blikket utanfor eigen butikk, sa ho.
Ingunn Foss, fungerende utbyggingsdirektør i Statens vegvesen, fortalte at Vegvesenet nå går gjennom tilstanden til alle bruene i Norge. Arbeidet innebærer både rehabilitering og utskifting av sentrale bruer for å sikre et trygt veinett.
Norge har over 6000 brukonstruksjoner som til enhver tid skal være trygge. Mange av dem ble bygget på 1960-tallet, og stadig flere har derfor behov for vedlikehold. Målet er å forlenge levetiden til konstruksjonene, samtidig som det planlegges flere nye bruprosjekter i årene som kommer.
Beredskap og kritisk infrastruktur
Beredskap var også et sentralt tema under konferansen. Bjørn Laksforsmo, beredskapsdirektør i Statens vegvesen, snakket om etatens helhetlige ansvar for beredskap på vei.
Han understreket at militær mobilitet forutsetter veier med tilstrekkelig bæreevne. Det innebærer at sivile veier også må kunne brukes militært. For bruer handler det blant annet om å kunne kontrollere tilgangen, fordi sabotasjetrusselen er reell, ifølge Laksforsmo.
– Vi har ei «eldrebølgje» av bruer som må oppjusterast til å tole dagens behov. Vi må vite kva bruer som er kritiske for mobiliteten i samfunnet, og desse må vi kunne oppretthalde uansett kva som skjer når samfunnet treng dei, sa han.
Vil ha tidligere avklaringer i prosjektene
Konferansen handlet ikke bare om hvilke bruer som skal bygges, men også om hvordan Norge kan bli bedre til å bygge dem. Dette var temaet for paneldebatten «Korleis byggjer vi eit system der myndigheiter, byggherre, konsulent og entreprenør spelar kvarandre gode?»
I panelet deltok Kristin Nessa fra Norconsult, Grzegorz Gucwa fra Skanska samt Sigmund Log og Tom Hedalen fra Statens vegvesen. Tidlig dialog, riktig kompetanse og bedre flyt i kontroll- og godkjenningsprosessene var blant hovedtemaene.
Deltakerne etterlyste tidligere avklaringer om prinsipper og risiko, samtidig som de understreket at prosessene i de fleste tilfeller fungerer godt. Mer standardisering og bruk av kunstig intelligens kan ifølge panelet frigjøre tid til de faglig krevende problemstillingene.
Ettersom konstruksjoner skal stå i rundt 100 år, må brufaget tenke langsiktig. Det gjelder både når nye bruer bygges, og når eksisterende konstruksjoner skal forvaltes og forsterkes.
Flere konkrete eksempler på nye materialer og metoder ble presentert. Blant temaene var rusttregt stål i bruer, digitalisering og parametriske modeller på Mandalselva bru, fiberoptiske tøyningsmålinger på Tangenvika jernbanebru, bruplater i glassfiberarmert polymerkompositt og erfaringer med aluminium på Grøttabrua.
Grzegorz Gucwa ble Årets brubyggjar
Grzegorz Gucwa fra Skanska ble kåret til Årets brubyggjar 2026. Juryen trakk fram at han utvikler byggemetoder, bygger gode team og bringer entreprenørkompetansen inn i brufaget.
– Årets brubyggjar har gjort innsatsen sin der brufaget blir mest konkret: på byggjeplassen. Han har vist kor mykje entreprenøren betyr for å utvikle norsk brubygging, sa juryleiar Bjørn Tangvald frå Statens vegvesen.
Gucwa har arbeidet i bransjen i over 20 år. Karrieren i Skanska startet på E18 Bommestad–Langåker, og siden har han deltatt i flere krevende bruprosjekter, blant annet Nordøyvegen. I dag leder han byggingen av den 811 meter lange Ytre Steinsund bru.
Gulli bru på E16 ved Kongsvinger ble trukket fram som et eksempel på bidraget hans. Som prosjektleder for bruoverbygningen var Gucwa med på å ta i bruk framskyvingsmetoden, med den såkalte «Drammensvogna», i en skala som ikke tidligere var prøvd på en norsk betongbru.
Prosjektet ble kåret til årets anleggsprosjekt i Skanska både i Norge og globalt. Tangvald viste også til at Gucwa bidrar til å løfte bransjen gjennom arbeidet med hvordan norsk brubygging kan bli bedre.
Juryen beskrev ham som en tydelig og inkluderende leder med stor evne til å bygge gode team og gjøre kompliserte problemstillinger forståelige. Gucwa oppsummerte selv entusiasmen for faget fra scenen: «det beste i verda er å byggje bruer!»
Internasjonale erfaringer fra Island, Rwanda og Portugal
På konferansens andre dag ble flere internasjonale bruprosjekter presentert. Deltakerne fikk blant annet høre om prosjekter og erfaringer fra Island, Rwanda og Portugal.
Presentasjonene omfattet New Ölfusárbrú, som er dimensjonert for blant annet isflom, jordskjelv og bevegelser i forkastningssoner. Også Fossvogur Bridge, som bygges i et krevende islandsk kystklima, ble presentert. I tillegg fikk deltakerne høre om Rebero Trail Bridge i Rwanda og industrialisering av plasstøpte brudekker i Portugal.
Rune Pedersen trakk fram konferansens rolle som møteplass for hele brumiljøet.
– Noko av det viktigaste med Brukonferansen er å samle brumiljøet. Mange kjenner kvarandre frå prosjekt og samarbeid, men her får vi tid til å møtast, diskutere fag og byggje relasjonar på tvers av bransjen, avsluttar Rune Pedersen.
Norge
Norge
Norge