Astronautene på SpaceX’ Crew-12-ferd til Den internasjonale romstasjonen (ISS) ønsker at alle mennesker kunne se jorden slik de nettopp har gjort. Fra bane rundt jorden blir planetens skjønnhet tydelig, men også hvor sårbart livet er på den eneste verdenen vi kjenner til med liv.

For Crew-12-sjef Jessica Meir fra NASA ble synet av jorden en påminnelse om hvor avhengig alt liv er av den tynne atmosfæren rundt planeten.

«Du ser dette svært tynne og skjøre laget av atmosfære, og du vet at det er dette alene som opprettholder livet. Vi må virkelig gjøre vårt beste for å beskytte det», sa Meir under en pressekonferanse torsdag 15. oktober om den nylig avsluttede Crew-12-ferden.

Meir sa at hun skulle ønske hun kunne gi alle mennesker muligheten til å se jorden fra den samme høyden.

«Jeg skulle ønske jeg kunne ta med alle menneskers øyne for å se tilbake på jorden på denne ekstraordinære måten som vi er så privilegerte å få oppleve», sa hun. «Jeg tror det virkelig forandrer deg filosofisk og i hvordan du ser på hverandre, hvordan du ser på deg selv og hvordan du ser på menneskeheten når du ser den nedenfra, fra utsiktspunktet vi har der oppe.»

Ser jorden uten grenser

Fra ISS blir det også tydelig at alt på jorden henger sammen, mener Meir. Grensene mellom stater og nasjoner er menneskeskapte og kunstige konstruksjoner, sa hun.

«Du innser at vi virkelig er ett menneske når du er i verdensrommet», sa Meir. «Jeg skulle ønske jeg kunne dele det perspektivet med alle menneskers øyne. Jeg tror det ville vært sunt for alle å forstå.»

Andrey Fedyaev, som var oppdragsspesialist for den russiske romfartsorganisasjonen Roskosmos, uttrykte lignende tanker. Han ville imidlertid først og fremst rettet oppmerksomheten mot samarbeidet mellom astronautene på romstasjonen.

Fedyaev kom med uttalelsen under pressekonferansen på russisk. En tolk oversatte ordene til engelsk i sanntid.

«Jeg sier alltid at livet til besetningsmedlemmene om bord på romstasjonen er det beste eksempelet på hvordan mennesker bør leve på jorden», sa Fedyaev.
«Vi har ingen grenser. Vi er alle vennlige. Vi er bare én besetning, og sikkerheten til besetningen og stasjonen avhenger av handlingene til hele besetningen», la han til.

Fedyaev sammenlignet deretter jorden med et felles romfartøy som beveger seg gjennom verdensrommet.

«Hvis menneskeheten kommer frem til den samme konklusjonen – at jorden, planeten vår, er ett og samme romfartøy som flyr gjennom verdensrommet – må vi ta vare på den og ikke ødelegge den. Det er det jeg ønsker å vise til alle på jorden», sa han.

Et kjent fenomen blant astronauter

Meir og Fedyaev er langt fra de eneste astronautene som har fått endret perspektivet sitt av en romferd. Nesten alle astronauter opplever det som kalles oversiktseffekten, eller «overview effect». Begrepet ble lansert i 1987 av romfilosofen Frank White.

Crew-12 besto av Meir, Fedyaev, NASA-astronaut Jack Hathaway, som var oppdragets pilot, og Sophie Adenot fra Den europeiske romorganisasjonen ESA. Det var den andre romferden for Meir og Fedyaev, mens Hathaway og Adenot reiste ut i verdensrommet for første gang.

De fire astronautene ble skutt opp mot ISS 13. februar med en SpaceX Falcon 9-rakett. Crew Dragon-kapselen deres, som hadde fått navnet Freedom, ankom romstasjonen dagen etter.

Tilbrakte nesten åtte måneder i bane

Crew-12 tilbrakte nesten åtte måneder om bord på ISS og returnerte til jorden 8. oktober. I løpet av oppholdet gjennomførte besetningen en rekke vitenskapelige eksperimenter og vedlikeholdsoppgaver, og satte også flere rekorder.

Sophie Adenot ble den første franske kvinnen som gjennomførte en romvandring. Hun satte samtidig rekord for lengste sammenhengende romferd gjennomført av en europeer, med 237 dager. Den tidligere rekorden var på 201 dager og ble satt av Luca Parmitano i 2019–2020.