Behandlingen EloraTZP hjalp voksne med fedme og type 2-diabetes med å gå ned i gjennomsnitt nesten en fjerdedel av kroppsvekten. I gruppen som fikk den høyeste kombinerte dosen, var den gjennomsnittlige vektnedgangen 23,3 prosent etter 48 uker. Til sammenligning gikk deltakerne som fikk den høyeste dosen tirzepatid alene, ned 14,8 prosent.

Resultatene kommer fra en fase 2b-studie med 367 voksne. Deltakerne fikk ulike doser av eloralintid, tirzepatid, en kombinasjon av de to legemidlene eller placebo. Tirzepatid selges av Eli Lilly under merkenavnet Mounjaro.

Tre hormonelle signalveier

Tirzepatid påvirker allerede to hormonelle signalveier som er involvert i reguleringen av stoffskiftet. Den ene aktiveres av glukagonlignende peptid-1, kjent som GLP-1, mens den andre påvirkes av glukoseavhengig insulinotropt polypeptid, eller GIP.

Begge hormonene har betydning for blodsukker og appetitt. Eloralintid er på sin side et eksperimentelt legemiddel som etterligner virkningen av hormonet amylin. Bukspyttkjertelen skiller naturlig ut amylin etter at man har spist. Hormonet bidrar blant annet til å regulere appetitten og skape metthetsfølelse.

Ved å kombinere legemidlene er målet å forsterke effekten av tirzepatid og samtidig bruke en ekstra mekanisme for å kontrollere matinntaket.

Bedre blodsukkerkontroll

I gruppen som fikk 9 milligram eloralintid og 15 milligram tirzepatid, sank kroppsvekten i gjennomsnitt med 23,3 prosent fra utgangspunktet. Deltakere som fikk 15 milligram tirzepatid alene, gikk i gjennomsnitt ned 14,8 prosent.

Kombinasjonen ga også bedre blodsukkerkontroll. Langtidsblodsukkeret, målt som glykert hemoglobin eller HbA1c, sank i gjennomsnitt med 2,9 prosentpoeng blant dem som fikk den høyeste kombinasjonsdosen. For tirzepatid alene var nedgangen 2,4 prosentpoeng.

Også lavere kombinasjonsdoser ga tydelig effekt. I disse gruppene var den gjennomsnittlige vektnedgangen mellom 13,2 og 19,9 prosent.

Flere mage-tarm-bivirkninger

Den ekstra hormonelle effekten hadde imidlertid en tydelig bakside. De vanligste bivirkningene var plager fra mage og tarm, blant annet kvalme. Problemene ble vanligvis mer uttalte ved høyere doser, og forekom oftere i kombinasjonsgruppene enn hos deltakere som fikk bare ett av legemidlene.

Omtrent en fjerdedel av deltakerne som fikk EloraTZP, avbrøt behandlingen på grunn av bivirkninger. I gruppen som fikk tirzepatid alene, var andelen rundt 3 prosent. Forskjellen kan få betydning for den videre utviklingen, fordi større vektnedgang ikke nødvendigvis betyr en bedre behandling dersom pasientene ikke tåler den.

Resultatene må bekreftes

Eli Lilly undersøker allerede eloralintid som et selvstendig legemiddel mot fedme i andre kliniske studier. Selskapet planlegger også fase 3-studier av EloraTZP, med en justert plan for gradvis doseøkning som skal gjøre behandlingen bedre tolerert.

Eli Lilly vil dessuten utvikle en felles legemiddelform for de to virkestoffene. Det kan på sikt gjøre det mulig å gi dem i én injeksjon.

Studien var likevel relativt liten og på mellomstadiet, og deltakerne hadde type 2-diabetes. Resultatene er dessuten publisert i en pressemelding, ikke i en fagfellevurdert vitenskapelig publikasjon. De må derfor bekreftes i større studier før det kan trekkes sikre konklusjoner om behandlingens effekt og toleranse.

Funnene peker samtidig mot økende interesse for fedmebehandlinger som påvirker flere av kroppens hormonelle signaler på én gang. En slik kombinasjon kan gi større effekt, men bare dersom behandlingen er mulig for pasientene å gjennomføre.