For en permanent bosetting på Mars vil tilgang på mat være avgjørende. I dag er det imidlertid ikke mulig å dyrke planter direkte i marsjorda. Regolitten – det løse materialet som dekker planetens overflate – skiller seg kraftig fra jordas matjord.

Den inneholder ikke nitrogen, fosfor og kalium i former planter kan bruke. Dette er tre sentrale næringsstoffer som planter trenger for å overleve. I tillegg inneholder regolitt reaktive kjemiske forbindelser som kan være giftige for de fleste former for liv ved kontakt.

Etter jordiske standarder ligner materialet derfor mer på knuste bergarter blandet med gift enn på ekte jord. Det har lenge gjort direkte plantedyrking på Mars umulig. Nå undersøker forskere fra USA og Brasil om bestemte sopparter kan endre forutsetningene.

Sopp som et ekstra rotsystem

Det er ikke snakk om soppene vi vanligvis finner på matvarer eller langs turstier. Forskerne ser på organismer som kan fungere som en forlengelse av plantenes røtter.

Slike organismer kan spre seg gjennom jorda, bryte ned ulike materialer og frigjøre næringsstoffer som planterøttene ikke klarer å nå på egen hånd. Soppen kan dermed danne et slags andre, usynlig rotsystem.

Samspillet mellom planter og sopp er ikke nytt. Jordbrukere har utnyttet slike relasjoner i århundrer, lenge før moderne forskning fullt ut forsto hvordan de fungerer. Partnerskapene kan hjelpe planter med å overleve i næringsfattig jord ved å forbedre opptaket av næringsstoffer og omdanne mineraler til former plantene kan bruke.

Forskerne mener en lignende strategi i teorien kan fungere på Mars. Sopp kan gradvis bryte ned regolitt, frigjøre næringsstoffer som er bundet i bergartene og redusere virkningen av giftige forbindelser. Resultatet kan bli et miljø der planter får mulighet til å overleve.

En del av framtidens Mars-landbruk

En fagfellevurdert studie publisert i tidsskriftet Frontiers in Astronomy and Space Sciences beskriver hvordan et soppsystem kan bli grunnlaget for framtidig landbruk på Mars.

Ideen inngår i en bredere strategi som NASA beskriver som å bruke ressurser som finnes på stedet. Framtidige ekspedisjoner kan dermed utnytte Mars’ egne ressurser i stedet for å være avhengige av regelmessige forsyninger fra jorda.

Det langsiktige målet er ikke bare å dyrke noen få planter i et eksperiment. En permanent bosetting må i større grad kunne klare seg selv, fordi forsyningsferder fra jorda vil være langsomme, kostbare og for begrensede til å dekke behovene til en voksende befolkning.

De første menneskene som oppholder seg på Mars i flere år, kan derfor trenge nøye utformede økosystemer der sopp, bakterier og planter samarbeider om å hente ut mat fra planetens fremmede overflatemateriale. Slike systemer kan i praksis bli like viktige som raketter og avanserte maskiner.

Tidlige forsøk gir et mulig tegn

Noen tidlige eksperimenter tyder på at scenariet ikke er helt urealistisk. I ett forsøk med en simulant av marsjord bidro ett gram cyanobakterier til å produsere 27 gram plantemateriale.

Mengden kan virke liten, men forsøket viser at biologiske systemer kan bidra til å hente ut ressurser fra et materiale som ellers er uegnet for plantedyrking. Mars ligger rundt 140 millioner miles, eller omtrent 225 millioner kilometer, fra nærmeste matbutikk.

Planeten er dermed kanskje ikke fullstendig uten muligheter for livsgrunnlag. Det kan være at riktig biologi må til for å gjøre ressursene tilgjengelige. Spørsmålet handler derfor ikke lenger bare om hvorvidt mennesker kan forestille seg landbruk på Mars, men også om de vil være villige til å stole på maten som kan vokse i et slikt miljø.