Datasentre er blitt et valgtema i USA – også i Brooklyn

På et arrangement om det amerikanske mellomvalget samlet mediefolk, teknologibransjen og politiske aktivister seg i et lagerlokale i Brooklyn torsdag kveld. Datasentre, kunstig intelligens og motstanden mot en stadig mer teknokratisk utvikling gikk igjen i nesten alle samtalene.

Arrangementet ble organisert av medieselskapet Newsreel, som er grunnlagt av den tidligere Forbes- og Newsweek-journalisten Jack Brewster. Målet var ifølge Brewster å få folk til å legge bort telefonene og snakke om politikk fem dager før valget.

Utenfor teknologiboblen har datasentre og kunstig intelligens blitt så sterke valgtemaer at de kan påvirke utfallet i enkelte valg 3. november. En rapport fra organisasjonen Data Center Watch viser at datasenterprosjekter til en samlet verdi på nesten 200 milliarder dollar ble utsatt, stanset eller blokkert i første halvdel av 2026 på grunn av politisk motstand og motstand i lokalsamfunn.

Vil ha strengere regler for datasentre

Delstater som Pennsylvania, Georgia, Texas, New York og Virginia vurderer strengere regler og større åpenhet rundt den raske utbyggingen. I Virginia er flere hundre nye datasentre planlagt, selv om delstaten allerede er blitt omtalt som verdens datasenterhovedstad.

På arrangementet ble det uttrykt frustrasjon over at store teknologiselskaper tilsynelatende inngår hemmelige avtaler med lokale myndigheter for å bygge datasentre til milliarder av dollar. I noen områder gjør reguleringsbestemmelsene det vanskelig for innbyggerne å forstå hva som skal bygges før det er for sent å protestere.

Teknologi- og menneskerettighetsforskeren Maija Voločema og miljø- og folkehelseforkjemperen Hillary Flint diskuterte datasentre i en av panelsamtalene. Da ordstyreren spurte hvem i salen som støttet datasentre for kunstig intelligens, svarte publikum med buing.

Paneldeltakerne knyttet motstanden til høye levekostnader og en følelse av at stadig flere forsøker å bevare det som er igjen av den amerikanske drømmen. Teknologiledere snakker samtidig om at kunstig intelligens kan erstatte ansatte eller i verste fall true menneskeheten. Datasentrene ble derfor beskrevet som et fysisk uttrykk for frykt og sinne mot teknologieliten og den raske utviklingen.

«Hvor mye er ett liv verdt?» spurte Flint da panelet diskuterte fordelene enkelte datasenterprosjekter har gitt lokalsamfunn. Hun sa at folk likevel protesterer fordi «de verdsetter livet sitt litt høyere enn en midlertidig sjekk».

Strid om lovede arbeidsplasser

I en senere panelsamtale deltok NewsNation-lederen Batya Ungar-Sargon, den politiske strategen Maurice Katz, som har arbeidet for Zoran Mamdanis kampanje, og Vox-journalisten Asted Herndon. Panelet skulle egentlig handle om Det demokratiske partiets fremtid, men også her dreide diskusjonen raskt inn på datasentre.

Ungar-Sargon sa at deler av fagbevegelsen støtter datasenterutbygging fordi prosjektene lover arbeidsplasser. Samtidig viser rapporter at datasentre kan skape mange jobber i byggeperioden, mens arbeidsplassene ikke er permanente når byggingen er ferdig.

Hun sammenlignet situasjonen med industribeltet i USA. Tidligere var folk stolte av store og lite estetiske industribygg fordi nesten alle arbeidet der. Bygningene ble symboler på velstand, stabilitet for barna, fremtidstro og en del av den amerikanske drømmen.

Herndon trakk frem Ohio som et eksempel. Vivek Ramaswamy ble buet ut der, i en delstat i industribeltet, blant annet fordi han argumenterte på en måte som ikke hadde lokal oppslutning. Ifølge Herndon handler motstanden om manglende samtykke, både i republikanske lokalsamfunn og andre steder.

Katz var skeptisk til løftene om arbeidsplasser. Han sa at løftene kommer fra de samme institusjonelle maktstrukturene som har tatt arbeidsplasser og fortjeneste fra fagforeninger og arbeidstakere, og som nå vender tilbake for å «i bunn og grunn fullføre det de begynte på og ta det som fortsatt er igjen».

AI er blitt et valgtema for vanlige velgere

New York City-politikeren Chi Ossé sa i en samtale før paneldebatten at han selv nesten ikke bruker kunstig intelligens. Han fremsto verken som tydelig for eller mot teknologien, men mente teknologiselskapenes ledere må ta større ansvar. Han sa også at milliardærer, blant dem Elon Musk, bør betale mer skatt.

Ossé beskrev seg selv som demokratisk sosialist, samtidig som han støtter «lov og orden». Som svar på advarsler fra selskapsledere om at teknologi kan utslette ti prosent av menneskeheten, sa han at lederne bør innkalles for å forklare seg for Kongressen.

Brewster sa at kunstig intelligens og datasentre hadde vært tema i alle samtalene på scenen. Datasentre var også det nest vanligste spørsmålet folk sendte inn da de registrerte seg til arrangementet.

«Kunstig intelligens har blitt et valgtema for vanlige velgere», sa Brewster. I rurale lokalsamfunn er motstanden knyttet til frykten for å bli erstattet, mens spørsmålet i Brooklyn først og fremst er hvem som kommer til å bli rik på utviklingen.

På veggene i lagerlokalet hang lapper med svar på spørsmål, blant annet om det noen gang vil være mulig å få de store pengene ut av politikken. På én lapp sto det: «Gud, jeg håper det.»

Motstanden merkes også i lokalsamfunn

Da panelsamtalen var over, samlet folk seg ved baren mens høy teknomusikk spilte. Besøkende delte seg i mindre grupper, men også i de private samtalene kom kunstig intelligens og datasentre stadig tilbake.

Mot slutten ble flere deltakere spurt om det villeste de hadde sett innen teknologi i år. To gründere fra teknologiske oppstartsbedrifter trakk frem AI-assistentselskapet Instinct. En person som ikke arbeider i teknologibransjen, nevnte Sam Altman. En annen viste til deepfakes og AI-generert kunst, som hun mente begynner å signalisere noe billig.

Det kan være en forklaring på at luksusmerker velger en motsatt retning. Prada bruker håndtegnede illustrasjoner i en høytidskampanje, mens Hermès fremhever kunstnerisk håndverk på Instagram.

På vei ut fortalte en programvareingeniør om en person som hadde lakkert neglene oransje til halloween, og som ble spurt om det var en referanse til den planlagte børsnoteringen av Anthropic. Ordstyreren fortalte at hun selv en gang hadde brukt en brent oransje kjole og et kort øyeblikk forestilt seg at hun var Claude-logoen.

Ingeniøren fortalte senere at datasentre også dukker opp i hjembyen hennes i Sør-California. Hun vokste opp i et kinesisk immigrantmiljø der innbyggere setter opp skilt i hagene med drager som kveler datasentre. Ifølge henne er skiltene senere blitt oversatt til flere andre språk.