Dvergrørsnanger av slekten Pseudorabdion holder hodet relativt stille mens resten av kroppen roterer. På den måten kan slangene «trille» eller hjule seg bort fra fare, i stedet for å bruke den vanlige bølgende bevegelsen som forbindes med slanger.
En ny studie, publisert 19. oktober i tidsskriftet Current Biology, beskriver mekanikken bak den spesielle fluktmetoden. Forskerne filmet slangene fra flere vinkler og målte hastigheten og bevegelsesmønsteret.
Fire ganger raskere enn vanlig
Slangene nådde hastigheter på opptil 3,69 meter i sekundet. Det er betydelig raskere enn når de åler seg fremover. I gjennomsnitt var toppfarten fremover under rullingen fire ganger høyere enn ved normal bølgende bevegelse.
«Rolling allows them to escape from danger very quickly», sa førsteforfatter Yosuke Kojima, foreleser ved biologisk institutt ved Toho-universitetet i Japan, til Live Science.
Dvergrørsnangene er sky og ofte nattaktive. De lever flere steder i Sørøst-Asia, der de blant annet er byttedyr for fugler og andre slanger. Selv om de vanligvis skjuler seg under løv eller andre naturlige gjenstander, har mennesker enkelte ganger observert den spektakulære rullingen.
Studert hos tre arter
Rullebevegelsen ble formelt dokumentert for første gang i en studie fra 2023. Da observerte forskere arten P. longiceps i det nordvestlige Malaysia i 2019. Kojimas gruppe begynte omtrent samtidig å undersøke den samme atferden i delstaten Sarawak på Borneo.

«I had never seen anything like it before, and I immediately wanted to learn more about it», sa Kojima.
I den nye studien filmet forskerne rullingen flere ganger hos tre dvergrørsnanger mellom 2019 og 2022: P. saravacense, P. collaris og P. longiceps. De undersøkte også tre rørsnanger fra en annen slekt, Calamaria. Ingen av disse utførte den samme bevegelsen.
Forskerne mener studien bygger videre på 2023-arbeidet ved å tallfeste rullingen, bekrefte det overordnede bevegelsesmønsteret og vise flere detaljer om hvordan slangene stabiliserer hodet.
Holder hodet stabilt
Rulling gjør vanligvis hodet ustabilt og vanskeliggjør sansebasert justering, særlig i høy fart. For dyr som ruller, kan det derfor være krevende å kontrollere kroppen.
Dvergrørsnangene ser ut til å motvirke dette ved å holde hodet relativt fast og ofte løfte det over bakken mens kroppen roterer. Forskerne mener dette kan forklare hvordan slangene beholder kontrollen under den raske flukten.
Pseudorabdion saravacense er én av de tre dvergrørsnangartene som nå er kjent for å kunne rulle på denne måten. Slangene klarte også å bevege seg i en forholdsvis rett linje. De fulgte lett en «løpebane» som bare var 20 centimeter bred.
Forskerne la merke til at slangene ofte avsluttet rullingen ved å dykke inn under gjenstander i nærheten. Det tyder på at de fortsatt registrerer omgivelsene mens de ruller.
Kan forvirre rovdyr
Rullebevegelsen er en atferdsmessig nyskaping som gjør det mulig for slangene å overvinne fysiske begrensninger og utføre en bevegelse som ellers ville vært umulig, mener forskerne.
«Behavioral innovation can give rise to surprising new abilities that we would not expect from an animal's appearance alone», sa Kojima.
Forskerne har spekulert på om den uvanlige bevegelsen ikke bare gir rask flukt, men også kan overraske og forvirre rovdyr. Forfatterne bak 2023-studien foreslo dessuten at rullingen kan gi et mer oppstykket luktspor.
Det kan gjøre det vanskeligere for kongekobraer (Ophiophagus) å finne slangene, ettersom kongekobraer bruker luktsignaler til å lokalisere bytte. Dette er imidlertid en hypotese forskerne har fremsatt, ikke noe den nye studien har fastslått.
Vitenskap
Vitenskap
Vitenskap