Elon Musk, som leder elbilprodusenten Tesla, har så langt brukt mer enn en halv milliard dollar på politiske kampanjer som er rettet mot elbiler. Nye tall fra USAs føderale valgkommisjon (FEC) viser at han har brukt 366 millioner dollar i valgsyklusen for mellomvalget i 2026. Av dette ble 276 millioner dollar brukt siden juli.

Tesla har flere ganger erkjent at Musks politiske aktivitet har påført selskapet tap på flere milliarder dollar. Selskapet tok også det uvanlige steget å be toppsjefen om å slutte med denne typen aktivitet. Musk har likevel ikke redusert innsatsen mot elbiler, men snarere trappet den opp.

Gikk fra partinøytralitet til støtte for Republikanerne

I Teslas første år forsøkte selskapet i stor grad å holde en partinøytral linje. Markedsføringen la vekt på elbilenes fordeler, blant annet lavere utslipp, større energiuavhengighet og lavere energikostnader, men Tesla unngikk direkte involvering i partipolitisk markedsføring.

En slik tilnærming er vanlig blant selskaper. Politiske konflikter kan bli svært polariserte, og selskaper har som regel liten grunn til å ta stilling i spørsmål som ikke er knyttet til kjernevirksomheten. Siden 2024 har Musk imidlertid offentlig og ensidig støttet Det republikanske partiet. Han har gjentatt partiets standpunkter i nesten alle kontroversielle spørsmål, også i saker uten direkte forbindelse til selskapene hans.

FECs nye rapport viser at Musks politiske finansiering fortsetter å øke. I mellomvalget i 2026 har han brukt mer enn ved valget i 2024, da han bevilget 288 millioner dollar til politiske kampanjer. Dermed er Musk blitt den største individuelle politiske bidragsyteren i denne valgsyklusen.

Angrep politisk motstander i Texas

Forrige uke antydet Musk at James Talarico, Demokratenes kandidat til senatvalget i Texas, befant seg på en psykiatrisk institusjon i Ohio. På samme tidspunkt deltok Talarico offentlig i valgkampen i Texas.

Talarico konkurrerer mot Texas’ sittende justisminister, Ken Paxton. Paxton er involvert i flere skandaler og beskrives av artikkelforfatteren som svært upopulær, men samtidig personlig imøtekommende overfor Musk.

Den viktigste kritikken i saken retter seg mot Republikanernes holdning til elbiler. Republikanske kandidater skal ha motsatt seg elektriske kjøretøy, lovet å skade industrien og gjennomført denne politikken etter at de kom til makten. Ifølge kritikken har dette ført til store tap av arbeidsplasser i USA og gjort det vanskeligere å bygge ut ladeinfrastruktur for elbiler.

På denne bakgrunnen blir Musks beslutning om å rette nesten all politisk finansiering mot Det republikanske partiet vurdert som et tvilsomt valg for lederen av et elbilselskap.

Tesla møter motstand i flere land

Musks politiske aktivitet har påvirket Tesla også utenfor USA. Tesla skal nå være det eneste elbilmerket med et negativt omdømme blant folk flest, og utviklingen knyttes direkte til toppsjefens politiske engasjement.

Selskapet har mistet forretningsmuligheter i Canada, Australia, Tyskland og Danmark. Salget har falt i flere markeder, samtidig som Tesla har møtt protester. Enkelte eiere har også offentlig uttrykt forvirring eller ubehag over selskapets leder.

Salgsnedgangen har forvandlet Tesla fra et selskap som vokste jevnt siden etableringen, til en virksomhet som må bekymre seg for å opprettholde lønnsomheten. Tesla har selv erkjent at republikanernes politikk – som Musk har støttet økonomisk – har påført selskapet tap på flere milliarder dollar.

Til tross for dette har Musks politiske finansiering ikke falt etter at tapene oppsto. Den har økt.

Advarer om konsekvenser for aksjonærene

Tesla skal ha informert om skadevirkningene av Musks politiske aktivitet flere ganger, både i kvartalsrapporter og i innsendte dokumenter til offentlige myndigheter. Selskapet skal være klar over at aktiviteten skader både Tesla og aksjonærene. Likevel fortsetter aksjonærene og styret – som artikkelforfatteren beskriver som avhengig av Musk – å tillate den.

Konsekvensene rammer ikke bare Teslas direkte aksjonærer. På grunn av Teslas størrelse, og en mulig felles struktur for SpaceX og Tesla som Musk nå forsøker å etablere, kan mange menneskers pensjonssparing bli indirekte berørt av utviklingen i selskapene hans.

Artikkelforfatteren hevder at Musk gjennom omstridte transaksjoner forsøker å samle mer av aksjene og stemmerettene i selskapene hos seg selv. Samtidig blir andre aksjonærers eierandeler utvannet for å oppfylle ambisjonene hans.

Ifølge forfatterens vurdering bidrar Musks transaksjoner og politiske strategi til å forklare hvorfor finansieringen fortsetter. Den politiske aktiviteten skal åpenbart skade Tesla, men mangelfullt tilsyn og et politisk miljø som er gunstig for Musk, skal gjøre det mulig for ham å unngå ansvar for mulige lovbrudd.

Forfatteren viser også til at Musk i 2024 offentlig skal ha erkjent at handlingene hans først og fremst tjener hans egne interesser, ikke selskapets.

En slik strategi kan være fordelaktig fra Musks perspektiv, men artikkelforfatteren stiller spørsmål ved hvorfor aksjonærene fortsetter å støtte den. I vurderingen forsøker Musk å sikre seg en større del av et krympende utbytte, samtidig som eierandelene til de øvrige aksjonærene i selskapene hans blir utvannet.

Aksjonærene har likevel stemt nærmest enstemmig for planene hans, selv om Musk allerede er en av verdens rikeste personer. Ved å støtte Musk støtter de samtidig den største individuelle økonomiske bidragsyteren til et parti som, ifølge artikkelforfatteren, blokkerer utviklingen av fornybar energi, bremser amerikansk industri, øker kostnadene for innbyggerne og starter oljekonflikter uten forbindelse til elbiler.