FRASCATI, Italia — Å observere jorda fra verdensrommet gir viktig innsikt i hvordan planetens helse utvikler seg. Avskoging, luftkvalitet, hav, issmelting, matmangel og ekstremvær kan alle komme til syne i bilder og målinger fra satellitter.

– Det er viktig fordi vi må vite hvordan planeten vår har det i dag, om den er frisk eller i fare, og om den er under press eller ikke, sier Simonetta Cheli, direktør for jordobservasjonsprogrammene i Den europeiske romorganisasjonen ESA og leder for European Space Research Institute (ESRIN) i Frascati.

Cheli har nesten 40 års erfaring med jordobservasjon og regnes som en av verdens fremste eksperter på feltet. Hun ble direktør for ESAs jordobservasjonsprogrammer og leder for ESRIN 1. januar 2022, etter å ha arbeidet i organisasjonen i mer enn tre tiår.

Fra partneroppdrag til over 20 egne satellittoppdrag

Da Cheli begynte i ESA i 1988, var organisasjonen avhengig av oppdrag fra samarbeidspartnere, blant annet USA og Japan. ESA hadde ennå ikke egne jordobservasjonsoppdrag.

Det endret seg da organisasjonen skjøt opp sitt første oppdrag, ERS-1, i 1991. I dag håndterer ESRIN over 20 oppdrag og planlegger mer enn 40 nye.

ESA har også skutt opp tre ulike oppdrag i løpet av tre uker. Ett skal undersøke hvordan oseanografi påvirker ekstremvær, ett skal overvåke fluorescens og helsetilstanden i vegetasjonen, og ett skal måle temperaturen på land og til havs.

– Vi har utviklet oss mye. Europa er nå en ledende makt på dette området globalt, sier Cheli.

Hun understreker at målet er å skaffe objektiv informasjon om en rekke forhold på jorda.

– Det er viktig å ha objektiv informasjon om mange ulike variabler, som avskoging, kvaliteten på lufta vi puster inn, utviklingen i havene og smeltingen av ismasser. Vi må være klar over situasjonen på jorda i dag, slik at vi kan bevare den i morgen.

Politisk samarbeid er blitt mer krevende

ESA består i dag av 23 land, og Cheli beskriver internasjonalt samarbeid som en del av organisasjonens grunnleggende arbeidsmåte. ESA samarbeider også med kommersielle aktører, EU og internasjonale partnere som NASA, Brasil, India og afrikanske land.

Satellittdata og observasjoner kan ikke begrenses til enkeltland, mener Cheli. Det som skjer ett sted, kan få betydning langt utenfor landets grenser.

– Det som skjer med Grønland, påvirker alle på jorda, ikke bare menneskene som bor der.

Samtidig har det politiske landskapet endret seg. På spørsmål om de nylige kuttene i NASAs bevilgninger, inkludert budsjettet for jordobservasjon, sier Cheli at ESA har fått en større mulighet til å bidra. Hun viser blant annet til at Europa allerede ledet USA når det gjelder utslippsdata.

På det praktiske nivået fungerer samarbeidet med amerikanske partnere fortsatt godt, ifølge Cheli. Politisk er situasjonen imidlertid mer følsom.

– Vi pleide å dra sammen til klimakonferansene. Det gjør vi ikke lenger.

Cheli mener likevel at ESA og andre aktører må fortsette å dele data og arbeide mot felles mål. Jordobservasjon er avhengig av samarbeid mellom land og institusjoner, ikke bare av nasjonale initiativer.

68 satellitter i den italienskfinansierte IRIDE-konstellasjonen

ESA har nylig skutt opp den siste gruppen satellitter i IRIDE-konstellasjonen, et italienskfinansiert nettverk av jordobservasjonssatellitter som utvikles og drives av ESA.

De åtte siste satellittene ble skutt opp kvelden før intervjuet, 1. oktober. Totalt er det planlagt 68 satellitter i konstellasjonen. 39 var allerede skutt opp, og ESA planla flere oppskytninger før utgangen av året.

IRIDE skal samle inn store mengder data fra det optiske og radarbaserte spekteret. Dataene skal kunne brukes til flere formål, blant annet sivil beredskap, overvåking av kysterosjon, kystvaktoperasjoner og analyse av miljøbelastning.

– Dette systemet vil derfor bli et stort bidrag til det bredere europeiske jordobservasjonsoppsettet, sier Cheli.

14. september skjøt ESA også opp Sentinel-3C med en Vega-rakett fra organisasjonens oppskytingsbase i Fransk Guyana.

Flere private satellitter gir flere kollisjonsvarsler

Det raskt økende antallet private satellitter, blant annet i SpaceX’ Starlink-konstellasjon, skaper samtidig bekymring for ESAs vitenskapelige romfartøy.

Cheli sier at antallet unnamanøvre for å unngå kollisjoner har økt. Når en oppdragsleder varsler at en satellitt må flyttes på grunn av fare for sammenstøt med et annet objekt, må ESA undersøke situasjonen med Det europeiske sørobservatoriet i Tyskland. Deretter gjennomfører operasjonssenteret manøveren.

– Antallet ganger vi har gjort dette, har helt klart økt de siste fire eller fem årene på grunn av det økte antallet satellitter der oppe, sier Cheli.

Den tekniske koordineringen med andre aktører fungerer foreløpig godt. ESA forsøker å planlegge så godt som mulig når en annen satellitt oppdages, og Cheli sier at dette teknisk sett fungerer.

På lengre sikt mener hun det trengs tydeligere juridiske rammer som omfatter alle som opererer i verdensrommet.

– «Alle» i verdensrommet er ikke lenger bare de institusjonelle partnerne. Det er ikke bare verdens romorganisasjoner som må delta. I dag har du private aktører, som Starlink, og hvis de ikke følger de samme reglene, risikerer du en vanskelig situasjon.

ESA vil redusere miljøbelastningen

Jordobservasjon skal bidra til å beskytte planeten, men selve romvirksomheten kan også ha negative konsekvenser. Det gjelder blant annet utslipp fra oppskytninger, metallforurensning og romsøppel.

Cheli sier bærekraft er et tydelig mål i ESA. Det handler ikke bare om å bruke data til å ta bedre vare på jorda, men også om å gjøre den daglige romvirksomheten mer bærekraftig.

ESA arbeider blant annet med en politikk for romsøppel. Satellittene skal ha nok drivstoff til at de kan hjelpes tilbake gjennom atmosfæren når levetiden er over, i stedet for å bli værende i bane.

Det samme gjelder oppskytningsvirksomheten. Partnere i Fransk Guyana, der ESA har sin eneste aktive oppskytingsbase, arbeider med å redusere miljøpåvirkningen fra oppskytingssystemet så mye som mulig.

– Det finnes et svært dedikert team som arbeider med alt dette, sier Cheli.

500 terabyte data hver dag

Mengden data fra jordobservasjon øker kontinuerlig. Bare gjennom Copernicus-programmet, Europas største initiativ for jordobservasjon, mottar ESA 500 terabyte data hver dag.

ESRIN har også store arkiver med data fra vitenskapelige oppdrag fra internasjonale partnere, blant annet Japan, India og USA. Cheli omtaler disse arkivene som «arvedata» fordi de bevarer data fra oppdrag som er avsluttet.

Det nyåpnede Space HPC-superdatamaskinsystemet ved ESRIN skal gjøre det mulig å behandle datasettene raskere. Cheli sier at systemer med høy datakapasitet er til stor hjelp når de stadig større datamengdene skal analyseres.

Space HPC ble åpnet 12. mars 2025. Cheli var blant personene som deltok i båndklippingen under åpningen.

Et bilde av hetebølgen over Sør-Europa

Cheli sier hun har mange favorittbilder fra satellitter, men trekker særlig fram et termisk bilde av hetebølgene i Europa sommeren 2026.

Bildet ble tatt av ESAs Sentinel-3B i juni 2026 og viser kraftig økende temperaturer på både land- og havoverflaten i Sør-Europa. Cheli sier de røde områdene på land og i havet ga et tydelig inntrykk av hetebølgen mange opplevde den sommeren.

– I det bildet ser du at temperaturen på land og til havs økte så mye.

Hun omtaler sommeren som den varmeste noensinne, men sier samtidig at bildet gir henne håp om hva overvåkingsteknologien kan bidra med.

– Det får meg til å føle at vi kan gjøre mye med dette. Det får meg til å føle at vi har verktøy og helt klart informasjonskapasitet til å støtte, hjelpe og også øke bevisstheten rundt dette temaet.

Sentinel-3B er forgjengeren til den nylig oppskutte Sentinel-3C. Bildene og målingene fra satellittene skal gi forskere og myndigheter bedre oversikt over hvordan planeten utvikler seg.