Den kanadiske romfartsorganisasjonens astronaut Joshua Kutryk skal gjennomføre sin første romvandring torsdag 29. oktober. Han skal ut av Den internasjonale romstasjonen (ISS) sammen med NASA-astronaut Anil Menon, som allerede har gjennomført tre romvandringer.

Romvandringen skal etter planen starte klokken 08.00 EDT, tilsvarende 12.00 norsk tid, og vare i rundt seks timer og 45 minutter. NASA begynner direktesendingen klokken 06.30 EDT, 10.30 norsk tid.

Skal installere nye solcellepaneler

Kutryk og Menon skal installere det sjuende av totalt åtte såkalte International Space Station Roll-Out Solar Arrays, iROSA. Panelene plasseres oppå romstasjonens eksisterende solcellepaneler, som gradvis svekkes etter flere tiår i verdensrommet.

Det første iROSA-panelet ble rullet ut i 2021. Når alle åtte er installert og i drift, skal ISS få økt strømforsyningen fra 160 kilowatt til rundt 215 kilowatt. Det tilsvarer en økning på omtrent 30 prosent.

Torsdagens romvandring er den første av to planlagte turer for Kutryk og Menon. Den andre skal tidligst gjennomføres 5. november, og da skal de installere det åttende panelet på styrbord side av romstasjonen.

CSA-astronaut Jenni Gibbons skal være kommunikasjonspunktet mellom astronautene og kontrollsenteret under begge romvandringene. Hun har allerede hatt denne rollen under NASAs Artemis II-ferd rundt månen i april. Etter planen skal hun også være hovedansvarlig for kommunikasjonen under Artemis III, som skal teste bemannede månelandere i bane rundt jorden neste sommer, dersom planene kan gjennomføres.

Canadarm2 skal flytte panelene

Et viktig hjelpemiddel under arbeidet blir den kanadiskbygde robotarmen Canadarm2. Armen brukes blant annet til vedlikehold og støtte under romvandringer.

Kontrollører på bakken har nylig flyttet Canadarm2 til lagerområdet, eller «trunken», på et SpaceX Dragon-fraktskip. Dragon fraktet de to iROSA-panelene til ISS tidligere denne måneden. Robotarmen hentet panelene og flyttet dem til en transportanordning som astronautene skal bruke.

«It's been busy preparing for the upcoming spacewalks», skrev Menon om Canadarm2 i et innlegg på X 24. oktober.

Han skrev også at robotarmen hadde løsnet bolter før romvandringene, og la til at han var takknemlig for hjelpen.

Under romvandringen 29. oktober skal Kutryk og Menon skyve et panel av transportskinnen. Menon skal deretter plassere seg på en plattform festet til Canadarm2, slik at robotarmen kan føre ham og panelet til installasjonsstedet på ISS. NASA-astronautene Luke Delaney og Jessica Watkins skal styre robotarmen fra innsiden av romstasjonen.

Panelet skal kobles til den elektriske 2A-kanalen. Ifølge Garrett Hehn, NASAs flyleder for romvandringen, er hvert panel rundt tre meter langt når det er sammenfoldet og veier 340 kilo på jorden.

Ny metode skal gjøre arbeidet mindre krevende

NASA har studert hvordan tidligere iROSA-romvandringer ble gjennomført, og har utviklet en ny måte å flytte panelene på. I stedet for å rotere rundt astronauten skal de forsøke å rotere rundt panelets faktiske tyngdepunkt.

«It's a lesson learned from previous EVAs, of how we thought we could make it a little less tiring on Anil», sa Hehn under en pressekonferanse 20. oktober.

Kutryk skal bevege seg hånd over hånd til installasjonsstedet. Der skal han og Menon plassere panelet oppå det eldre solcellepanelet ved hjelp av et modifikasjonssett som ble montert under en tidligere romvandring.

Panelet festes først med bolter. Deretter skal astronautene utløse mekanismen som gjør at den sammenfoldede konstruksjonen åpner seg. Panelet går da fra rundt tre meter til omtrent seks meter i lengde.

Hehn sammenligner panelene med et «snap bracelet», et armbånd som ruller seg ut når det slippes. Magneter langs siden bidrar til at panelet fortsetter å rulle seg jevnt ut. Selve utfoldingen skal ta rundt ti minutter.

Sollyset gjør tidspunktet kritisk

Etter utfoldingen må astronautene koble til strømkablene. Det arbeidet må gjennomføres mens området på ISS ikke er belyst av solen, fordi kablene kan være varme.

Romstasjonen går rundt jorden på omtrent 90 minutter, og tidspunktet for kabelarbeidet blir derfor viktig. Astronautene skal bruke en såkalt jumper for å koble strømmen fra de eldre panelene sammen med strømmen fra de nye, utrullbare panelene.

Den siste iROSA-installasjonen ligger utenfor rekkevidden til Canadarm2. Under romvandringen 5. november skal astronautene derfor bruke en «leapfrog»-metode.

Etter at Menon, panelet og Canadarm2 er ført til installasjonsstedet, skal Kutryk bevege seg dit på egen hånd og ta imot panelet fra Menon. Menon skal deretter flytte seg fra robotarmen til en annen posisjon på ISS-stolpen, før han går tilbake til plattformen for å holde panelet på plass under installasjonen på den elektriske 3B-kanalen.

«This is the way that we close that final distance that the robotic arm is unable to do on its own», sa Hehn.

Den første kanadiske romvandringen siden 2019

Forrige gang en CSA-astronaut gjennomførte en romvandring, var 8. april 2019. Da var David Saint-Jacques ute sammen med NASA-astronaut Anne McClain.

Canada bidrar med 2,3 prosent av ISS og sender vanligvis en astronaut på flytur hvert femte eller sjette år. Kutryks oppdrag ble imidlertid forsinket med to år, fra 2024 til 2026. Han skulle opprinnelig reise med Boeings Starliner, men kapselen trenger mer testing etter flere problemer under den bemannede demonstrasjonsflygningen i 2024.

Kutryk ble skutt opp 1. oktober med en SpaceX Crew Dragon sammen med tre andre astronauter. Oppdraget er det andre kanadiske astronautoppdraget i løpet av ett år. Jeremy Hansen, som skal delta i Artemis II, ble skutt opp i april.

En slik dobbel lansering av kanadiske astronauter har ikke skjedd siden 2009. Den gang gjennomførte Robert Thirsk et langvarig opphold på romstasjonen, mens Julie Payette deltok på en to uker lang romfergeferd.

Canada vil bygge videre på oppmerksomheten

Kanadiske astronautferder er sjeldne, og landet bruker nå Kutryks oppdrag til å skape mer langsiktig aktivitet innen romfart. De siste ukene har Canada kunngjort flere offentlige og industrielle tiltak som skal holde momentumet oppe etter at Kutryk vender tilbake neste vår.

Canada har blant annet opprettet landets første tverrpolitiske romfartscaucus, utnevnt Jeremy Hansen til romfartsrådgiver for statsministeren og lovet å gi den kanadiske romfartsorganisasjonen sin første romstrategi siden 2019.

Myndighetene har også lovet, dersom det lar seg gjøre, å kunngjøre et oppdrag for Jenni Gibbons i løpet av det neste året. Dette kan blant annet avhenge av NASAs tilgjengelighet, siden Canada ikke sender astronauter opp på egen hånd.

På industrisiden har Canadas forsvarsdepartement lovet oppskytingsselskapet NordSpace 20 millioner canadiske dollar, tilsvarende 14 millioner amerikanske dollar, for en tiårig avtale om tilgang til en oppskytingsrampe ved selskapets nye romhavn i Newfoundland og Labrador. Eventuelle ekstra kostnader knyttet til oppdrag skal betales når de bestilles.

Canada har også lovet 200 millioner canadiske dollar, tilsvarende 140 millioner amerikanske dollar, til Maritime Launch Services over ti år. Avtalen gjelder en forpliktelse til en oppskytingsrampe ved selskapets nye romhavn i Nova Scotia.