Da Apollo 12-raketten ble truffet av lyn i 1969, måtte NASAs kontrollrom reagere umiddelbart. Jerry Griffin, som var flydirektør for Apollo-programmet, ledet oppskytingen sammen med sin «Gold Team»-gruppe. Hendelsen satte romfartøyets elektriske systemer ut av spill, og flykontrollørene måtte sammen med astronaut Alan Bean raskt få dem i gang igjen. Saturn V-raketten og romfartøyet tålte hendelsen, og ferden endte med den andre månelandingen i Apollo-programmet.

Griffin, som senere ledet Johnson Space Center i Houston, mener erfaringen viste hvor avgjørende tillit og tydelig kommunikasjon er når avgjørelser må tas på sekunder. Han pekte i et intervju på at John Aaron og Gerry Carr var blant personene som bidro til at Apollo 12-situasjonen ble løst.

«Da Apollo 12-raketten ble truffet av lyn, måtte vi reagere svært raskt», sa Griffin. «Med folk som John Aaron og Gerry Carr fungerte tilliten og kommunikasjonen. Det avgjorde utfallet.»

I Apollo-tiden brukte NASA kontraktansatte som et supplement til egen bemanning, men stillingene i oppdragskontrollen var besatt av etatens egne ansatte. Begrunnelsen var at NASA selv skulle ha det endelige ansvaret for utfallet av oppdragene, enten de lyktes eller mislyktes.

Vil bygge opp kjernekompetansen igjen

Etter at Griffin forlot NASA, endret dette seg. Han sa at han under romfergeprogrammet ble overrasket over å oppdage at mange stillinger i oppdragskontrollen var overlatt til kontraktansatte. Griffin understreker at kontraktansatte har en viktig rolle, blant annet ved å tilføre spesialkompetanse knyttet til delsystemer utviklet for NASA. Men over tid ble også kritiske funksjoner lagt ut til eksterne selskaper, ofte for å øke bemanningen uten å øke antallet statsansatte i NASA.

NASAs administrator Jared Isaacman forsøker nå å snu utviklingen. Gjennom etatens arbeidsstyrkeinitiativ skal 7.500 kontraktstillinger omgjøres til stillinger for statsansatte. Målet er å gjenoppbygge det NASA omtaler som kjernekompetanse.

Griffin støtter omleggingen og mener den vil styrke etaten over tid.

«Jeg ønsker Jareds idé om å vende tilbake til slik intern kapasitet og ansvarlighet velkommen», sa han.

Endringen innebærer et betydelig skifte i NASAs arbeidsmodell. Kritikere mener prosessen er gjennomført for raskt og har skapt betydelige forstyrrelser. Ettersom beslutningen i stor grad allerede er tatt, har få av motstanderne ønsket å uttale seg offentlig. Bekymringene er likevel løftet av seks personer, blant dem nåværende og tidligere kontraktansatte, bransjeledere og høytstående NASA-ledere.

Tre selskaper rammes særlig hardt

Amentum, Jacobs Engineering Group og KBR er blant selskapene som blir mest berørt. Hvert av dem har levert flere tusen arbeidere til ingeniørarbeid og andre tjenester ved NASA-anlegg rundt i USA. Selskapene mener avviklingen av en arbeidsmodell NASA har brukt i flere tiår, skaper usikkerhet mens etaten forbereder det som beskrives som historiens mest ambisiøse oppdrag: å vende tilbake til månen og etablere en base der.

Isaacman har argumentert for at omleggingen både vil styrke den tekniske bemanningen og gi økonomiske gevinster. I interne tjenestenotater skrev han at de første forsøkene med initiativet hadde avdekket innsparinger på over 100 millioner dollar. Over tid kan beløpet ifølge ham overstige én milliard dollar.

«Selvfølgelig gir dette arbeidet kostnadsbesparelser», skrev Isaacman i mai. «Det finnes også operative fordeler, fordi kontraktørstrukturer ofte har flere ledelsesnivåer, tredjepartsverktøy, kontraktsmessige hindringer og andre ineffektiviteter som kan bremse framdriften.»

Kontraktsselskapene bestrider denne vurderingen. De opplyser at selskapenes indirekte kostnader bare utgjør rundt 2–3 prosent av arbeidstakernes lønn.

Før initiativet hadde NASA om lag 40.000 kontraktansatte og rundt 14.000 statsansatte. Antallet statsansatte var da omtrent 4.000 lavere enn ved starten av 2025, etter at tusenvis sluttet gjennom ordninger for utsatt pensjonering og andre programmer DOGE brukte for å redusere den føderale arbeidsstyrken.

Dagens endringer er imidlertid ikke bare et forsøk på å ansette på nytt personer som forlot etaten gjennom DOGE-tiltakene. Isaacmans plan retter seg mot å styrke NASAs tekniske kapasitet. NASA har nå om lag 21.000 statsansatte, betydelig flere enn før Donald Trumps andre administrasjon tiltrådte.

«Jeg mener vi drenerer sumpen, ikke øker antallet statsansatte», sa en kilde i bransjen.

Uro om lønn, mobilitet og fleksibilitet

Omleggingen viser samtidig Isaacmans politiske handlingsrom: Han har klart å øke den føderale arbeidsstyrken mens Det hvite hus tar til orde for reduksjoner. Mens andre føderale etater har blitt kuttet ned eller vesentlig svekket, synes han å ville organisere NASA for å gjøre etaten bedre i stand til å gjennomføre oppdragene sine.

Direktørene ved NASAs ti feltanlegg fikk i oppdrag å velge ut kontraktansatte, særlig personer som arbeider med oppskytinger, operasjoner og kritisk ingeniørkompetanse, og tilby dem jobb i NASA. For en del ansatte har prosessen vært krevende. De fleste, men ikke alle, har kunnet fortsette på samme arbeidssted. Mange ønsker en stilling som statsansatt, men lønn og goder varierer.

De kontraktansatte har dessuten i praksis fått beskjed om at de må forlate den nåværende jobben for å ta en stilling i NASA. De kan ikke samtidig fortsette hos sin tidligere arbeidsgiver. Enkelte tidligere kontraktansatte som nå er statsansatte i NASA, sier dette har ført til utskiftninger og usikkerhet. Ikke alle ønsker å bli føderale ansatte under Trump-administrasjonen.

Bransjeorganisasjoner som motsetter seg overgangen, advarer også mot mindre fleksibilitet. I den gamle kontraktsmodellen kunne NASA unnlate å fornye kontrakten med et bestemt selskap dersom prioriteringene endret seg. Statsansatte har langt sterkere stillingsvern etter ansettelse.

«De siste 50 årene har NASA bygget opp et utrolig økosystem som er spesialisert på å betjene NASA og andre føderale etater», sa en bransjekilde. «Dette systemet gjør selskapene i stand til å være fleksible og innovere. Nå vil det forsvinne.»

Kontraktsselskapenes økosystem har også hjulpet NASA i arbeidet mot Kongressen, blant annet gjennom lobbyvirksomhet. Enkelte i bransjen frykter at NASA kan få vanskeligere for å sikre finansiering fra Kongressen dersom denne støtten svekkes. De mener enkelte programmer da kan bli mer sårbare.

Viser til problemer under Artemis II

Isaacman og ledergruppen hans avviser innvendingene. De sier oppdraget står i sentrum, og mener dagens ordning ikke er godt nok egnet for NASA. En av Isaacmans medarbeidere, som arbeidet med Artemis II-oppskytingen, viste til en episode i utskytingskontrollen ved Kennedy Space Center.

Da det oppsto et problem med rakettens bakkesystemer på utskytingsrampen, hadde NASA-kontrollørene som jobbet med feilen ikke direkte tilgang til tegningene. Tegningene var beskyttet av regler om immaterielle rettigheter og andre begrensninger i kontraktørmodellen.

Informasjonen måtte derfor formidles til flykontrollørene gjennom skjermdeling i et Microsoft Teams-møte, i stedet for at NASA kunne åpne tegningene direkte i utskytingskontrollen.

«Du satt med et verktøy som overførte en annen persons skjerm og forsøkte å se en tegning», sa en ingeniør. «Hvor absurd er ikke det?»

Arbeidsstyrkeinitiativet skal sørge for at statsansatte ivaretar kjernefunksjonene ved NASAs kritiske anlegg, med mål om å unngå slike hindringer.

Sikkerhetsråd ser ingen kritiske bekymringer

Kritikere av initiativet har i år advart om at forstyrrelsene i overgangen kan svekke NASAs mulighet til å vende tilbake til månen, forsinke Artemis III eller øke sikkerhetsrisikoen. Den uavhengige Aerospace Safety Advisory Panel, som har som oppgave å identifisere sikkerhetsrisiko i NASA, vurderte likevel arbeidet positivt på et møte i slutten av august.

Rådets leder, generalløytnant Susan J. Helms, sa at arbeidsstyrkeinitiativet hadde oppnådd «betydelig framgang» mens det ble gjennomført. Hun erkjente at prosessens «tempo og omfang» hadde skapt enkelte utfordringer, og at organisatoriske endringer kan være omveltende. Rådet har imidlertid ikke identifisert kritiske bekymringer.

Rådet, som ofte kritiserer NASA, ga dermed uvanlig varm støtte til Isaacmans omlegging.

«Fra rådets ståsted er administratorens direktiv en samordnet og nødvendig visjon for framtiden til NASAs arbeidsstyrke», sa Helms.