NASA undersøker på nytt hvordan Hubble-romteleskopet kan reddes fra en gradvis nedbrytning av banen. 29. oktober offentliggjorde romorganisasjonen en forespørsel om informasjon om mulig vedlikehold i bane, inkludert et robotoppdrag som kan bidra til at observatoriet fortsetter å fungere.

Alternativene omfatter blant annet å heve Hubbles bane for å motvirke luftmotstanden fra den øvre atmosfæren. NASA ber også om forslag til et oppdrag som kan forbedre teleskopets kapasitet.

Et av verdens mest betydningsfulle teleskoper

Hubble ble satt i bane i april 1990. NASA utviklet teleskopet i samarbeid med Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA), og astronauter har utført service på observatoriet fem ganger med romferger. Det siste bemannede serviceoppdraget fant sted i 2009.

Blant Hubbles viktigste bidrag er observasjoner som bidro til oppdagelsen av at universets utvidelse akselererer. Oppdagelsen ble senere belønnet med Nobelprisen.

Gjennom årene har teleskopet samlet omfattende data om planeter, galakser, stjerner og andre objekter i universet. Observasjonene brukes også sammen med data fra andre observatorier. NASA anslo i september at Hubble-observasjoner har inngått i minst 23 000 vitenskapelige publikasjoner.

Etterspørselen etter tid med teleskopet er fortsatt høy, til tross for alderen. Astronomer søker hvert år om rundt sju ganger mer observasjonstid enn det som er tilgjengelig, opplyste NASA i september.

Hubble har også fått stor betydning utenfor forskningsmiljøene. Blant de mest kjente bildene er «Skapelsens søyler» i Ørnetåken, et motiv som er tatt opp og bearbeidet flere ganger gjennom flere tiår.

Ny vurdering etter tidligere avslag

Dette er ikke første gang muligheten for å forlenge Hubbles levetid blir diskutert. I 2022 foreslo milliardæren og teknologigründeren Jared Isaacman å bruke SpaceX-utstyr til et serviceoppdrag. Isaacman hadde tidligere kjøpt og ledet to bemannede SpaceX-ferder i bane rundt jorden, i september 2021 og september 2024.

NASA avviste den gang forslaget på grunn av mulig risiko for observatoriet, som på det tidspunktet fortsatt fungerte godt.

Situasjonen endret seg senere. Isaacman ble NASA-administrator i desember 2025. I en uttalelse 30. oktober sa han at Hubbles vitenskapelige verdi gjør det nødvendig for NASA å «vurdere alle rimelige muligheter for at det kan levere data så lenge som mulig».

Han trakk særlig fram at et forlenget oppdrag kan være aktuelt dersom det koster mindre enn å sende opp et nytt oppdrag.

Samme dag skrev Isaacman på plattformen X at mulighetene fortsatt bør undersøkes. Han viste til at NASA tidligere hadde vurdert en «mye billigere løsning» for å holde teleskopet i bane, og skrev: «Det var da. Innsatsen er fortsatt verdt det – Hubble fortjener det.»

Banen kan synke fra 2033

NASA ber samtidig om vurderinger av andre scenarier dersom det ikke er mulig, eller ikke anses som forsvarlig, å holde Hubble i drift. Det kan blant annet innebære en trygg og kontrollert nedføring i jordens atmosfære eller å flytte teleskopet til en annen bane, slik at det kan tas ut av drift ved slutten av oppdraget.

Hubbles bane synker gradvis på grunn av luftmotstand. NASA anslår at teleskopet vil tre inn i atmosfæren i 2033 eller 2034. Derfor må et eventuelt service- eller banehevingsoppdrag gjennomføres allerede i 2032, opplyser romorganisasjonen.

Swift-oppdraget viser utfordringene

Et slikt oppdrag vil være teknisk krevende. Tidligere i år samarbeidet NASA med selskapet Katalyst Space Technologies om et oppdrag til 30 millioner dollar. Målet var å heve banen til et annet romteleskop, Neil Gehrels Swift-observatoriet, som også gradvis sank på grunn av luftmotstand.

Redningsoppdraget ble utviklet på svært kort tid for å rekke fram før økt solaktivitet. Solaktiviteten hadde utvidet jordens atmosfære og økt luftmotstanden, noe som satte fart på Swifts banesenkning.

Oppdraget ble skutt opp i sommer, men problemer med styringen gjorde at Katalysts romfartøy LINK ikke klarte å møte Swift.

Swift var ventet å entre atmosfæren 4. november, samme dag som saken ble publisert, etter 22 år i drift. Det er betydelig lengre enn observatoriets opprinnelig planlagte levetid på to år. Eksempelet viser at selv et teknisk mulig redningsoppdrag kan møte store utfordringer knyttet til styring og tid.