Barn som spiser mye ultraprosessert mat, kan reagere sterkere på bilder av fristende mat. Det kan være én av mekanismene som forklarer hvorfor slike produkter er knyttet til vektøkning, viser en studie publisert i JAMA Network Open.

Forskerne fant at barn med et høyere inntak av ultraprosesserte produkter hadde tydeligere aktivitet i hjernens belønningssystem mens de så bilder av mat som kjeks og pommes frites. Barn med sterkere respons i dette systemet hadde også oftere større økning i kroppsfett i løpet av det neste året.

Ultraprosessert mat utgjør en stor del av barns kosthold

Ultraprosesserte produkter omfatter blant annet frokostblandinger, innpakket brød og supper som tilberedes raskt. Produktene lages for å være attraktive, praktiske og holdbare. De inneholder ofte kunstige søtstoffer, fargestoffer og andre ingredienser som sjelden brukes i matlaging hjemme.

I USA utgjør slike produkter rundt 67 prosent av kaloriene barn får i seg. Tidligere studier har koblet et høyt inntak av ultraprosessert mat til fedme, type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer. Forskere forsøker fortsatt å finne ut hvilke biologiske prosesser som kan forklare sammenhengene.

Den nye studien kombinerte magnetresonansundersøkelser, informasjon om kosthold og målinger av barnas kroppssammensetning. Studien fikk delvis støtte fra amerikanske National Institutes of Health.

«Barns hjerner er fortsatt under utvikling, vanene deres formes fortsatt, og de tar valg om mat. Dette er en viktig periode, der hjernen er svært følsom for mat og matmiljøet», sa studiens hovedforfatter Kathleen A. Page, professor i medisin og pediatri og medleder for avdelingen for endokrinologi og diabetes ved Keck School of Medicine of USC.

Hun sa også at forskerne er særlig opptatt av å forstå disse prosessene hos barn fordi tidlig innsats kan få stor betydning.

Undersøkte 46 barn over ett år

Forskerne analyserte 46 barn mellom sju og ti år som deltok i den langsiktige BrainChild-studien. Studien undersøker faktorer som kan bidra til utvikling av diabetes og fedme.

Alle deltakerne hadde en sunn vekt da undersøkelsen startet. Det gjorde det mulig for forskerne å lete etter mulige tidlige tegn før overvekt hadde oppstått.

Ved starten av studien ble barna undersøkt med hjerneskanning mens de så på bilder av appetittvekkende mat, blant annet kjeks og pommes frites. Forskerne samlet også inn informasjon om kostholdet og registrerte flere helsemål: kroppsmasseindeks, eller BMI, andelen kroppsfett og livvidde.

De samme fysiske målene ble registrert på nytt ett år senere for å se hvordan de hadde endret seg.

Større aktivitet i dorsale striatum

Hjerneskanningene viste en tydelig tendens. Barn som spiste mer ultraprosessert mat, hadde større aktivitet i dorsale striatum da de så bildene av mat.

Denne delen av hjernen bidrar til å regulere belønningsfølelse og motivasjon. Derfor er den sentral når forskere undersøker hvordan mennesker reagerer på mat de opplever som attraktiv.

Barn med en sterkere respons i dette området fikk som regel også større økning i BMI og andelen kroppsfett det påfølgende året. Resultatene tyder på at økt følsomhet for signaler knyttet til mat kan være én faktor som kobler et kosthold med mye ultraprosessert mat til senere vektøkning.

Ved slutten av studieperioden hadde barna som spiste mer ultraprosesserte produkter, samlet sett høyere BMI, større andel kroppsfett og større livvidde.

Hjerneresponsen kan forklare deler av sammenhengen

Forskerne undersøkte deretter om forskjeller i hjerneaktivitet kunne bidra til å forklare sammenhengene. Da analysen tok hensyn til barnas respons i dorsale striatum, ble sammenhengen mellom inntak av ultraprosessert mat og BMI 31 prosent svakere.

Sammenhengen med andelen kroppsfett ble redusert med 44 prosent. Dette tyder på at hjernens belønningsrespons kan bidra til å forklare deler av koblingen mellom ultraprosessert mat og endringer i kroppssammensetning.

Resultatene beviser likevel ikke at produktene direkte endrer hjernens aktivitet. De gir et mulig biologisk svar på en sammenheng som også er observert i tidligere studier.

«Denne studien går lenger enn den enkle forståelsen av at ultraprosesserte produkter påvirker vektøkning», sa Page. «Den gir innsikt i de nevrobiologiske mekanismene som kan knytte disse produktene til kroppssammensetning over tid.»

Forskerne peker på matmiljøet

Forskerne mener det ikke er mulig å legge hele ansvaret for barns kosthold på de enkelte familiene. Ultraprosesserte produkter er ofte billige, lett tilgjengelige og raske å tilberede. Derfor kan de være et praktisk valg for husholdninger med begrenset økonomi eller tid.

«Å endre matmiljøet slik at det blir lettere for folk å få tilgang til sunnere og mindre bearbeidede matvarer, er en viktig del av løsningen», sa Page.

Studien har samtidig vesentlige begrensninger. Siden den var en observasjonsstudie, kan den ikke fastslå om ultraprosessert mat direkte fører til økt hjerneaktivitet eller økt kroppsvekt. Dataene viser sammenhenger mellom faktorene, men flere studier er nødvendige for å undersøke om den ene faktisk forårsaker den andre.

Vil undersøke om kostholdsendring påvirker hjernen

Page håper å undersøke spørsmålet i en kommende intervensjonsstudie. Barn som regelmessig spiser ultraprosesserte produkter, kan da bli tilbudt flere alternativer som er mindre bearbeidet.

Forskerne kan deretter undersøke om en endring i kostholdet påvirker hjernens respons på bilder av mat, og om eventuelle endringer henger sammen med mindre vektøkning.

Deltakerne i BrainChild-studien skal følges videre gjennom puberteten og inn i tidlig voksen alder. Ved å følge utviklingen i hjerne, kroppssammensetning, kostholdsvaner og generell helse over lengre tid håper forskerne å få en bedre forståelse av hvordan kostholdet i barndommen kan påvirke helsen senere i livet.

Studien ble ledet av Page sammen med Jasmin M. Alves, Ella Morgan, Brendan Angelo, Kianna Le og Jared Smith fra USC Keck School of Medicines avdeling for endokrinologi og diabetes og Diabetes and Obesity Research Institute. Ytterligere forfattere var Kay Jann fra USC Stevens Neuroimaging and Informatics Institute og Ting Chow og Anny H. Xiang fra Kaiser Permanente Southern Californias avdeling for forskning og evaluering i Pasadena, California.

Forskningen ble finansiert av et Pathway Accelerator Award-stipend fra American Diabetes Association og midler fra National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases, som er en del av National Institutes of Health. Vedlikeholdet av REDCap-databasen som ble brukt i studien, ble støttet av Southern California Clinical and Translational Science Institute gjennom NIH-midler.