Enkelte dietter som ofte blir regnet som «usunne» eller fetende, ser ut til å ha gjort en vanlig form for kreftimmunterapi mer effektiv hos mus. Studien peker på at behandlingsresponsen kan avhenge både av hvilke bakterier som finnes i tarmen, og av hvilken mat som gir disse bakteriene næring.

– Det er et synergistisk forhold mellom bakteriene som lever i mage-tarmkanalen vår, og maten vi spiser, sa Daniela Quail, førsteamanuensis ved Institutt for fysiologi og hovedforsker ved Rosalind & Morris Goodman Cancer Institute.

– Selv med riktig sammensetning av bakterier i tarmen kan maten du spiser for å gi disse bakteriepopulasjonene næring, avgjøre om du responderer på behandlingen eller ikke, sa Quail.

Testet 12 dietter på mus

Quail ledet studien sammen med andre forskere. De undersøkte hvordan kosthold påvirker effekten av såkalte immun-sjekkpunkthemmere. Dette er immunterapimedisiner som hjelper immunforsvaret med å gjenkjenne og angripe kreftceller.

Blant de øvrige seniorforskerne var McGill-forskeren Logan Walsh og CR-CHUM-samarbeidspartnerne Bertrand Routy og Arielle Elkrief. Funnene er publisert i tidsskriftet Nature.

Forskerne testet 12 ulike dietter på mus. Noen av diettene som var forbundet med fedme, forbedret dyrenes respons på immunterapien, selv om diettene bare ble brukt i relativt korte perioder.

– Funnene våre var overraskende fordi de viste en fordel ved enkelte fedmefremmende dietter, sa Quail. Det forteller at forholdet mellom kosthold og kreftbehandling er mer komplisert enn et enkelt budskap om å spise sunt og trene.

Advarer mot å tolke funnene som kostholdsråd

Forskerne understreker samtidig at resultatene ikke bør få kreftpasienter til å spise dietter som fremmer fedme. Overvekt innebærer etablerte helserisikoer, og studien viser ikke at slike dietter vil forbedre kreftbehandlingen hos mennesker.

Målet er i stedet å forstå hvordan ulike matvarer påvirker tarmmikrobiomet – det store samfunnet av billioner av bakterier som lever i fordøyelsessystemet. Dersom forskerne kan finne mekanismene bak den forbedrede behandlingsresponsen, kan det på sikt bli mulig å utvikle tryggere metoder for å gjøre immunterapi mer effektiv.

Kan forklare «fedmeparadokset»

Undersøkelsen springer ut fra et kjent spørsmål i kreftforskningen, kalt «fedmeparadokset». Fedme er generelt knyttet til økt risiko for å utvikle kreft og dø av sykdommen. Samtidig har flere studier vist at kreftpasienter med høyere kroppsmasseindeks, BMI, noen ganger responderer bedre på immun-sjekkpunkthemmere.

Resultatene tyder på at den tilsynelatende behandlingsfordelen ved fedme ikke nødvendigvis først og fremst skyldes høy kroppsvekt. Forklaringen kan i stedet ligge i det samlede samspillet mellom kosthold, tarmbakterier og immunforsvaret.

Forskerne håper at økt kunnskap om dette samspillet kan gjøre det mulig å gjenskape eventuelle positive effekter uten å utsette pasienter for helserisikoen som følger med fedme.

Studien har tittelen «Diet-microbiome synergy underlies obesity-associated immunotherapy efficacy» og er publisert i Nature av McGill-doktorgraden Lysanne Desharnais, Daniela Quail og samarbeidspartnerne deres. Forskningen ble finansiert av Canadian Institutes of Health Research, Canadian Cancer Society, Terry Fox Research Institute, Canada Foundation for Innovation samt veldedige bidragsytere, blant andre La Vie en Rose og Bachynski Family Foundation.