Det europeiske romfartsbyrået ESA har publisert tre nye visninger av Kattens hode-tåke, en stor søyle av gass og støv rundt 7 500 lysår fra jorden. Bildene er tatt av Hubble-teleskopet og James Webb-teleskopet, og ble delt i forbindelse med halloween.

Tåken ligger i den skyfylte Carina-tåken og har en form som vagt minner om en katt som sitter med ryggen til. Hodet er vendt mot betrakteren, med det som ser ut som ett rødt øye. «Øyet» er en ung stjerne som ligger dypt inne i støvet, og som muligvis er i ferd med å forandre omgivelsene rundt seg.

Tre teleskopbilder – tre ulike uttrykk

Hubble-bildet viser tåken i synlig lys, omtrent innenfor det samme området som et kraftig teleskop på bakken kan observere. Her kommer den mørke støvsøylen tydelig fram. De tynne kantene på høyre side viser hvor stjernelys fordamper gassen rundt søylen og gradvis bryter den ned.

De blå, gule, oransje og røde fargene rundt støvet oppstår når stjernelys vekselvirker med ulike gassmolekyler, blant annet oksygen, hydrogen og svovel. ESA sammenligner prosessen med hvordan forskjellige molekyler i jordas atmosfære skaper nordlys i ulike farger når de blir påvirket av solstråling – bare i langt større skala.

James Webb trenger gjennom støvet

James Webb-teleskopets nærinfrarøde bilde er tatt med Near-Infrared Camera. Dette lyset er usynlig for menneskeøyet, men gjør det mulig å se gjennom de mer spinkle ytre støvlagene og inn mot det tetteste materialet i midten av søylen.

I dette bildet kommer også et stort antall ekstra stjerner og galakser til syne. Det infrarøde lyset deres trenger gjennom materialet rundt tåken og gir et mer detaljert inntrykk av området.

Nærinfrarød-observasjonen viser samtidig en mer kompleks og urolig struktur. Stjernestrålingen ser ut til å skjære seg inn i selve «kattehodet», ikke bare langs ytterkantene. Til venstre for tåken blir dessuten en løsrevet, håndlignende struktur synlig – som om den strekker seg mot den kosmiske katten.

Et enda mer spøkelsesaktig bilde

Det tredje bildet er tatt i mellominfrarødt lys av James Webb-teleskopet. ESA presenterte de tre bildene som konkurrerende blikk på samme tåke: Hubble viser den i synlig lys, mens James Webb bruker to infrarøde bølgelengder. Når stadig mer av det synlige fargespekteret forsvinner, endrer tåken også uttrykk og framstår mer spøkelsesaktig.

Tåker som denne oppstår når stråling fra aktive, unge stjerner lyser opp og eroderer materialet rundt dem. Kattens hode-tåke er dermed både et synlig gass- og støvlandskap og et område der stjernestråling former omgivelsene.

De tre visningene viser hvor forskjellig det samme objektet kan se ut avhengig av hvilken type lys teleskopene registrerer. Hubble framhever den mørke søylen og fargene i gassen, mens James Webb avdekker tettere indre strukturer, flere bakgrunnsobjekter og den håndlignende formen ved siden av tåken.