NASA legger om systemet for å velge og utvikle vitenskapelige romoppdrag. Den nye modellen skal redusere kostnadene, forenkle konkurransen mellom forskerteam og få oppdrag raskere fra idé til oppskyting.

Ordningen har fått navnet Competition Model 2.0 (CM 2.0), og ble kunngjort 21. oktober i et åpent brev fra Nicky Fox, assisterende direktør for NASAs Science Mission Directorate. Endringene er bestemt av NASA-sjef Jared Isaacman og kan få stor betydning for hvordan forskere, universiteter, NASA-sentre og kommersielle selskaper konkurrerer om framtidige oppdrag.

«We have heard you. We have listened. We know that the burden of bringing great ideas forward has been too heavy for too long,» skrev Fox i brevet.

Den nye prosessen skal legge større vekt på vitenskapelig kvalitet enn på kompliserte tekniske og økonomiske planer i den første vurderingen. NASA vil samtidig korte ned tiden det tar å velge ut oppdrag, i håp om å stimulere til mer innovasjon.

Skal bruke mindre tid på tidlige forslag

NASA velger i dag mange vitenskapelige oppdrag gjennom konkurransebaserte utlysninger, såkalte Announcements of Opportunity. Forskere og institusjoner inviteres til å sende inn forslag, men dagens totrinnsprosess krever omfattende tekniske og økonomiske detaljer allerede i første runde.

Prosessen kan ta nesten tre år. Det innebærer betydelig bruk av tid og penger for team som til slutt kanskje ikke blir valgt videre. Med CM 2.0 skal teamene i stedet kunne vente med mye av ingeniørarbeidet og den økonomiske planleggingen til senere i prosessen.

De første forslagene skal først og fremst beskrive oppdragets vitenskapelige mål og en foreløpig plan for hvordan målene kan nås. NASA deler oppdragene inn i ulike klasser etter størrelse, kostnad og formål. Klassene spenner fra mindre Explorer-oppdrag til store og kostbare flaggskip som James Webb-teleskopet (JWST).

Ulike regler for ulike oppdrag

Mindre Discovery-oppdrag innen planetforskning, større New Frontiers-fartøy og Astro-Probes, som fokuserer på mellomstore astronomioppdrag, skal beholde en forenklet versjon av dagens totrinnsprosess. Samtidig skal mengden materiale som kreves i den første søknaden, reduseres med nesten halvparten.

Det skal etter planen korte ned den opprinnelige tidsrammen på 35 måneder til rundt 19,5 måneder. Fox skriver at målet samtidig er å ha et mer modent oppdrag når utvelgelsen er ferdig.

Flaggskipoppdragene skal fortsatt følge dagens prosedyrer. Disse prosedyrene ble nylig revidert på bakgrunn av en studie av beste praksis for utviklingen av JWST.

Medium-class Explorer-oppdrag, kjent som MIDEX, og Earth Explorer-oppdrag skal åpnes for flere typer søkere, blant annet universiteter og kommersielle organisasjoner. Også disse oppdragene får endringer i totrinnsprosessen.

NASA skal vurdere mulige utviklere ut fra erfaringer med prosjekter av tilsvarende størrelse, kostnad og kompleksitet. Team ledet av en hovedforsker skal dessuten kunne be om støtte fra NASAs Goddard Space Flight Center eller Jet Propulsion Laboratory (JPL) allerede i første utvelgelsesfase.

Mindre oppdrag får én utvelgelsesrunde

For de minste og rimeligste vitenskapelige oppdragene blir endringen større. Fox skriver at disse oppdragene skal dra nytte av en mer moden kommersiell romøkonomi og kunne utvikles raskere.

Med CM 2.0 går programmene over til en etttrinnsprosess. Dermed fjernes behovet for en ny runde med konkurrerende forslag etter den første utvelgelsen.

Dette gjelder blant annet Small Explorer-oppdrag, eller SMEX, og Earth Venture-oppdrag. De brukes til astronomi- og heliosfereforskning, samt målrettede studier av jorden og klimaet.

Også Missions of Opportunity omfattes. Dette er oppdrag der forskere kobler vitenskapelige undersøkelser til andre romferder. Vertslast og samkjørte oppskytinger, såkalte rideshares, skal følge den samme etttrinnsmodellen.

NASA forventer at den endringen vil redusere tiden fram til endelig utvelgelse fra omtrent 32 måneder til 19 måneder.

«This means more missions, more often, with more incredible science at a lower cost,» skrev Fox.

Større rolle for Goddard og JPL

Reformen handler ikke bare om å korte ned konkurransene. NASA vil også gi Goddard og JPL en tydeligere rolle i utviklingen av vitenskapelige oppdrag.

Ved å involvere sentrene mer direkte i modningen av oppdrag håper NASA å redusere konkurransen mellom dem, samtidig som etatens samlede ekspertise blir beholdt.

Endringene følges av strengere kontroll. NASA krever «rigorous cost and schedule control» på tvers av oppdragsklassene. Fox skriver at brudd på kontrolltersklene vil få reelle konsekvenser, og at dette blant annet kan innebære at oppdrag blir kansellert dersom forventningene ikke innfris.

NASA beskriver samlet sett CM 2.0 som et forsøk på å gjøre utvelgelsen mer rettet mot vitenskapelig kvalitet. På lengre sikt er håpet at modellen skal redusere den økonomiske og tekniske belastningen for konkurrerende forskerteam, og gjøre veien fra idé til bane mer effektiv og rask.

Fox omtaler reformen som en mulighet for NASA, med en administrator som ønsker høyere tempo, et kommersielt marked som kan bidra, NASA-sentre med omfattende ekspertise og et vitenskapelig miljø som stadig flytter grensene for menneskelig utforskning av verdensrommet.