Personer som bruker kunstig intelligens til å løse enkle oppgaver, kan få vanskeligere for å løse tilsvarende oppgaver på egen hånd etterpå. De presterer dårligere og hopper oftere over oppgaver når KI-hjelpen blir fjernet, viser en ny studie.

Forskerne undersøkte hvordan det å flytte mentalt arbeid over på en KI-chatbot påvirket oppgaver i brøkregning og leseforståelse. Hvert eksperiment tok mellom 13 og 15 minutter. Studien ble presentert på 2026 Conference on Language Modeling i San Francisco tidligere denne måneden.

Undersøkte «produktiv motstand»

Studien bygger på tre randomiserte, kontrollerte eksperimenter med til sammen 1 222 deltakere. Arbeidet ble først publisert som en forhåndstrykk tidligere i år og har nå gjennomgått fagfellevurdering.

«The concern is about what cognitive scientists call 'desirable difficulties' — the productive struggle that builds skill over time,» skrev førsteforfatter Grace Liu, doktorgradsstudent i maskinlæring ved Carnegie Mellon University, i en e-post til Live Science.

Oversatt til norsk mener Liu at bekymringen handler om det kognitive forskere kaller «ønskelige vanskeligheter» – den produktive motstanden som bygger ferdigheter over tid. «If AI routinely removes that struggle, people may get the right answer in the moment but develop less robust independent capability,» skrev hun videre.

Forskerne beskriver denne typen bruk som «kognitiv avlastning». Et økende antall studier tyder på at prosessen kan svekke langsiktig læring og evnen til kritisk tenkning.

Presterte bedre – helt til hjelpen forsvant

I det første eksperimentet ble 354 deltakere tilfeldig fordelt på to grupper. Den ene gruppen fikk tilgang til en KI-chatbot, mens den andre ikke gjorde det. Begge gruppene fikk de samme tolv oppgavene med brøkregning.

Deltakerne med tilgang til chatboten kunne enten be om svaret med en gang eller få ledetråder ved å skrive spørsmål til chatboten. Deretter fjernet forskerne KI-assistenten uten forvarsel før deltakerne fikk tre siste brøkoppgaver som alle måtte løse uten hjelp.

Begge grupper kunne hoppe over oppgaver. Forskerne opplyste uttrykkelig at det ikke var noen straff for feil svar. Å hoppe over en oppgave ble derfor tolket som et bevisst valg om ikke å forsøke. Deltakerne fikk også se riktig svar dersom de svarte feil, slik at de kunne lære av feilene.

Da chatboten var tilgjengelig, løste KI-gruppen flere brøkoppgaver og ga sjeldnere opp enn gruppen uten tilgang. Da hjelpen ble fjernet, falt imidlertid prestasjonene deres. De hoppet over eller mislyktes med flere oppgaver, noe forskerne tolker som tegn på svekket prestasjon, utholdenhet og motivasjon uten KI.

Det andre eksperimentet var en kopi av det første, men med 667 deltakere og enkelte endringer i opplegget. Blant annet ble det lagt inn en forundersøkelse for å luke ut deltakere som ikke klarte de mest grunnleggende oppgavene.

Resultatene lignet funnene fra det første eksperimentet. De antyder at bruk av KI til enkle oppgaver kan svekke viljen og utholdenheten til å fullføre de samme oppgavene uten KI, særlig når chatboten brukes til å hente direkte løsninger.

Samme tendens i leseforståelse

Forskerne undersøkte også om effekten bare gjaldt matematikk. I det tredje eksperimentet fikk 201 deltakere oppgaver i leseforståelse, som krever at man tolker mening og bygger mentale modeller – indre representasjoner av den ytre virkeligheten.

Deltakerne ble delt i en KI-gruppe og en kontrollgruppe. Begge gruppene fikk først fem spørsmål om leseforståelse. Deretter ble chatboten deaktivert, og alle fikk tre nye spørsmål som måtte besvares uten KI-hjelp.

Resultatene fulgte samme mønster som i de to første eksperimentene. Det tyder på at særlig den reduserte utholdenheten ikke skyldtes at oppgavene handlet om matematikk, men kan være et mer generelt resultat av å overlate kognitivt arbeid til KI.

«The most significant finding is that people who offload more have higher declines in persistence (increased skip rate), which is an important skill that cuts across domains,» sa Liu.

På norsk betyr det at personer som avlastet mer av tenkearbeidet, også fikk større fall i utholdenhet og hoppet over flere oppgaver. Liu mener dette er en viktig ferdighet på tvers av fagområder.

Kan venne seg til umiddelbare svar

Liu påpekte at kalkulatorer også gjør det mulig å overlate beregninger til et verktøy, og at dette kan føre til lignende fall i selvstendig prestasjon. Forskjellen, mener hun, er at KI kan avlaste resonnement på tvers av oppgavetyper og mange fagområder.

En mulig forklaring på at folk slutter å prøve etter å ha fått hjelp av KI, er ifølge forskerne at de venner seg til umiddelbare svar. Metoder som tar lengre tid, kan da oppleves som ineffektive.

Forskerne understreker samtidig at utholdenhet gjennom vanskelige oppgaver er viktig for å tilegne seg ferdigheter og lære. Det skaper bekymring for de langsiktige konsekvensene av å bruke KI også på enkle oppgaver.

Vet ikke nok om langtidseffekten

Forskerne har foreløpig ikke et fullstendig bilde av hvordan små episoder med kognitiv avlastning påvirker varig kompetanse og evnen til å arbeide selvstendig. For å undersøke dette bedre måtte forskere følge de samme personene over lang tid og jevnlig måle læringsresultatene deres på et bredt spekter av oppgaver.

Studien viser derfor først og fremst hva som skjedde umiddelbart etter at KI-hjelpen ble tatt bort. Forskerne skriver samtidig at tidligere forskning tyder på at overdreven avhengighet av KI kan svekke kognitiv kapasitet og mestring av fagområder.

For å støtte langsiktig læring, kompetanse og selvstendighet mener forskerne at KI-modeller og chatboter bør utformes slik at de gir veiledning og instruksjoner på vei mot en løsning, heller enn å levere løsningen direkte.

«We need to work toward a future in which human abilities are, as much as possible, augmented rather than supplanted,» sa medforfatter Brian Christian, informatiker og forsker ved Center for Human-Compatible AI ved University of California, Berkeley, i en uttalelse.