Somrene på jordens nordlige og sørlige halvkule ligger omtrent et halvt år fra hverandre, men de skiller seg også på andre måter. Den nordlige halvkule har i gjennomsnitt både lengre og varmere somre enn den sørlige.

For den som vil ha en lang og varm sommer, er anbefalingen derfor klar: Den nordlige halvkule har de beste forutsetningene.

Somrene kommer på ulike tidspunkter

Den mest åpenbare forskjellen er når sommeren inntreffer. Jordaksen heller 23,4 grader i forhold til planetens bane rundt solen, ifølge NASA. Dermed vender den nordlige og sørlige halvkule seg mot solen på ulike tidspunkter gjennom året.

Fra den nordlige halvkulas sommersolverv til høstjevndøgn heller den nordlige halvkule mot solen, og det blir sommer der. På samme tid er det vinter på den sørlige halvkule. Seks måneder senere er situasjonen motsatt.

Astronomisk varer den nordlige sommeren fra slutten av juni til slutten av september, mens den sørlige sommeren går fra slutten av desember til slutten av mars. Meteorologisk defineres sommeren som årets varmeste måneder. Etter denne definisjonen varer sommeren på den nordlige halvkule fra juni til august, og på den sørlige fra desember til februar.

Den nordlige sommeren varer lenger

Det er også forskjell på sommerens lengde. Etter den astronomiske definisjonen varer sommeren på den nordlige halvkule i gjennomsnitt 4,5 dager lenger enn sommeren på den sørlige, ifølge NASA.

Meteorologisk er forskjellen to dager i år som ikke er skuddår. Denne forskjellen skyldes imidlertid kalenderen, fordi februar er årets korteste måned.

Den astronomiske forskjellen kommer av at jordens bane rundt solen er svakt elliptisk, og ikke en perfekt sirkel. Derfor er heller ikke jordens hastighet rundt solen konstant.

Jorden er ikke den eneste planeten der årstidene har ulik lengde på de to halvkulene. Mars har også denne forskjellen. Der er sommeren på den nordlige halvkule 24 marsdøgn, tilsvarende 24,66 jorddøgn, lengre enn sommeren på den sørlige halvkule. Forskjellen er større fordi Mars har en mer oval bane enn jorden.

Jorden beveger seg saktere i nordlig sommer

Under den nordlige halvkulas sommer er jorden lenger unna solen og beveger seg derfor saktere, sier Georg Feulner, seniorforsker ved Potsdam Institute for Climate Impact Research i Tyskland. Han viser til Keplers andre lov for planetbevegelse.

Ved aphelium, punktet der jorden er lengst unna solen, beveger planeten seg med 18,2 miles per sekund, eller 29,3 kilometer per sekund. Ved perihel, punktet der jorden er nærmest solen, øker hastigheten til 18,82 miles per sekund, eller 30,29 kilometer per sekund. Perihel inntreffer under den sørlige sommeren.

Den tilsynelatende lille forskjellen i hastighet betyr at jordens bane rundt solen er 53 686 miles, eller 86 400 kilometer, kortere i løpet av et døgn ved aphelium enn ved perihel. Jorden tilbakelegger dermed mer av banen ved perihel enn ved aphelium i løpet av 24 timer.

«Derfor er tiden mellom den nordlige halvkulas vårjevndøgn og høstjevndøgn lengre enn tiden mellom den sørlige halvkulas vårjevndøgn og høstjevndøgn», skrev Feulner i en e-post til Live Science.

Nord har varmere somre

Den tredje store forskjellen er temperaturen. En studie fra 2015 i tidsskriftet Climate Dynamics viste at forskjellen varierer avhengig av om temperaturen måles i overflateluft, på land eller over havet, og hvilken breddegrad målingen gjøres på.

Gjennomsnittet på tvers av måleområder og breddegrader viser likevel at somrene på den nordlige halvkule er 7,83 grader Fahrenheit, eller 4,35 grader Celsius, varmere enn somrene på den sørlige.

Forskjellen skyldes ikke først og fremst avstanden til solen. Hvis avstanden var avgjørende, skulle den nordlige sommeren vært kjøligere enn den sørlige, fordi jorden passerer aphelium om sommeren på den nordlige halvkule og perihel om sommeren på den sørlige.

En viktig forklaring er at den nordlige halvkule har en større andel land sammenlignet med de store havområdene. «Land har lavere varmekapasitet enn vann og øker derfor temperaturen mer ved en gitt oppvarming enn vann gjør», sa Richard Seager, professor ved Lamont-Doherty Earth Observatory ved Columbia University, til Live Science.

De mange områdene langt fra havet på den nordlige halvkule varmes derfor raskt opp og får høyere sommertemperaturer, ifølge UCAR Center for Science Education.

Havene fordeler varmen annerledes

Det er også forskjell på hvordan varmen fordeles i luft og vann. Solvarmen som land mottar, varmer bare opp de første meterne av atmosfæren. Varmen som tas opp av vann, blandes derimot ned gjennom større dybder.

Den sørlige halvkula har en større andel vann og blir derfor kjøligere om sommeren. Havene fungerer samtidig som et større varmelager enn landområdene, noe som demper oppvarmingen ved overflaten.

En annen faktor er havstrømmer som krysser ekvator og flytter vann og varme mellom halvkulene. Den viktigste av disse er Atlantic Meridional Overturning Current, eller AMOC.

«AMOC transporterer varme fra den sørlige halvkule til den nordlige i Atlanterhavet», sa Feulner. Det varmer opp hav og sjøområder i nord, som igjen bidrar til å varme opp landområdene i nærheten.

Samlet gjør jordaksens helning, den elliptiske banen og fordelingen av land og hav at den nordlige halvkula får somre som både varer lenger og vanligvis blir varmere enn somrene i sør.